Liturgistrid til siste slutt

Knivingen om vigselsliturgiene fortsatte i Kirkerådets møte i går og kommer til å vedvare helt til siste ord er sagt i Kirkemøtet neste år.

Hvordan vigselsliturgiene endelig skal lyde, er det Kirkemøtet som avgjør når det samles i Trondheim 25.-31. januar, 2017.

Et viktig steg i forberedelsen til dette ble tatt torsdag da Kirkerådets 15 tilstedeværende medlemmer debatterte «Vigselsliturgi og forbønnsliturgi for likekjønnede par». Det gikk ikke knirkefritt for seg.

Den norske kirkes organer og de som befolker dem, har nærmest vedtatt at uenigheten som går tvers gjennom kirken, skal uttrykkes i dannede former. Det preget også forhandlingene i Kirkens Hus i Oslo.

Det forhindrer likevel ikke at ord og uttrykk slipes ved hver korsvei, og det ble debattert i til dels følelsesladede former i møtet.

Endret navn

Saksordfører Ole Kristian Bonden gjorde sent torsdag ettermiddag rede for høringsprosessen. Vigselsliturgisaken ble behandlet i Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) før den gikk til Kirkerådet som 16. juni sendte på høring med frist 8. september. 36 høringsinstanser ble kontaktet hvorav 31, mer og mindre, svarte på de ti høringsspørsmålene.

– Det har vært størst misnøye med tittelen på liturgien, sa Bonden som også oppsummerte innspillene angående bibeltekstene som foreslås brukt.

I hovedtrekkene bekrefter høringen ifølge Kirkerådet at høringsforslaget svarer godt til Kirkemøtets bestilling på to likestilte liturgier for likekjønnede og ulikekjønnede par i Den norske kirke. Kirkerådet vedtok torsdag som planlagt å videresende sine forslag til Bispemøtet som så returnerer saken til Kirkerådet så den kan behandles der i desember. Da legges siste hånd på forslagene før Kirkemøtet.

Benevnelsen på liturgiene foreslås nå forkortet til henholdsvis «Vigsel 2003/Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2003» og «Vigsel 2017/Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017».

Reservasjon

Jan Olav Olsen er både delegat til Kirkemøtet og valgt medlem i Kirkerådet. Han var for at liturgiprosessen skulle gå sin gang, men meldte en sterk reservasjon:

– Jeg har i Kirkemøtet stemt imot innføring av en slik liturgi (vigselsliturgi for likekjønnede par, red.anm.), men er lojal til vedtaket om at den skal utarbeides. Det er likevel ett punkt jeg har veldige problemer med, sa han og forklarte at han ikke ville stemme for noe punkt der det for fremtiden skulle stå at han hadde vært med på å vedta en liturgi han var imot. Han ville derfor at det skulle stå at Kirkerådet «oversender» saken til Bispemøtet, ikke at Kirkerådet har vedtatt en bestemt liturgi for likekjønnede par.

– Jeg vil ikke ha mitt navn knyttet til et punkt der jeg er med og vedtar det, sa Olsen og fikk følge av Ivar Braut.

Uenige

Preses Helga Haugland Byfuglien var villig til å imøtekomme Olsen og Braut, mens Karin-Elin Berg og Kristine Sandmæl hadde vansker med å se nødvendigheten av å markere en slik uenighet når man først var kommet så langt i prosessen.

Berg minnet om at mange på begge sider i Kirkemøtet som hadde strukket seg langt for å få et vedtak om å igangsette arbeidet med likekjønnet vigselsliturgi.

– Men så skal altså noen ha tilpasninger her i Kirkerådet for så til slutt å stemme imot Kirkerådets forslag i Kirkemøtet, bemerket Berg, tydelig misbilligende.

For Kristine Sandmæl er saken personlig, noe hun understreket. Hun er borgerlig gift med en kvinne og til daglig prost i Lofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.

Vedtaket ble til slutt likevel at «Kirkerådet oversender de nye liturgiforslagene som er fremlagt etter høringen, med de endringer som fremkom i møtet, til Bispemøtet for læremessig uttalelse». Ingen stemte imot.

Når det gjaldt valget av tekster, ble det fra et enstemmig kirkeråd vedtatt at teksten fra Ruts bok, kapittel 1 og vers 16-17 bør få være med som en mulig alternativ tekst, tross mye motstand mot blant høringsinstansene.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum hadde følgende anerkjennende kommentar til liturgiforslaget som åpner døra for vigsel av par av samme kjønn:

– Det som irriterer meg mest med denne liturgien, er at jeg ikke kan bruke den, sa hun og høstet smil og latter.