– Fikk svi politisk for abortstandpunkt
Erna Solbergs nærmeste politisk allierte snudde ryggen til henne i abortdebattene. Det sier forfatter Renate Nedregård, som har skrevet biografi om statsministeren.
På Høyres landsmøte i fjor stod Bergensordfører Trude Drevland og dirret av sinne på talerstolen.
– Er dette mitt Høyre? tordnet hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I salen satt Julie Brodtkorb, leder av Høyres kvinneforum og Ernas Solbergs nære partifelle og medarbeider. Før landsmøtet hadde hun mobilisert kvinner over hele landet mot den foreslåtte endringen i abortloven.
I 12 år hadde Høyre hatt i sitt program at de ville endre abortloven slik at alvorlig sykdom hos fosteret ikke lenger skal være selvstendig kriterium for senabort. Solberg ville fremdeles programfeste dette punktet i abortloven skulle bort, men kvinnene i partiet oppfattet den som et angrep på kvinners selvbestemmelsesrett.
Les også: Erna Solberg tapte abortslaget - landsmøtet 2013
Gjorde inntrykk
Fra sin plass på fremste benk kunne Høyre-lederen høre den ene etter den andre av hennes politisk allierte kvinner lange ut mot hennes standpunkt i abortsaken.
Det gjorde inntrykk da partiveteranen Astrid Nøklebye Heiberg irettesatte ledelsen fra landsmøtets talerstol, ifølge den nye biografien «Erna. Fra fiasko til statsminister».
Den uautoriserte biografien er skrevet av journalist og forfatter Renate Nedregård og gis ut på Juritzen forlag.
Les også: Intens abortdebatt i Høyre - landsmøtet 2013
Fryktet sortering
– Erna har ikke samme holdning til abortloven som andre kvinner i partiet. Dette har hun fått svi for politisk. Kvinner hun står skulder til skulder med i andre saker, kan ikke forstå hva hun holder på med i denne saken, sier Nedregård til Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Solberg ville sorteringssamfunnet til livs. Hun fryktet at abortloven, kombinert med fremtidens teknologi, skulle føre til at flere fostre velges bort.
I boken kommer det frem at Erna hadde inntatt sitt standpunkt 14 år tidligere.
– Møtet med mennesker med Downs og ulike typer funksjonshemninger har formet hennes syn, sier Nedregård til Dagen.
Downs-aborter
Standpunktet hennes ble formet i arbeidet med ny gen- og bioteknologilov i 1994. Et viktig poeng for Solberg den gangen var å oppheve anonymiteten for sæddonorer. Det var en naturlig konsekvens når Høyre hadde programfestet at alle har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, mente Solberg, som den gangen var kvinnepolitisk leder i Høyre.
I arbeidet med loven for 20 år siden tok også Solberg et standpunkt for seg selv som skulle føre til stor kontrovers mange år senere, ifølge boken. Hun stilte spørsmål ved senaborter og såkalte eugeniske indikasjoner, som betyr at abort tillates på foster med alvorlig sykdom eller misdannelse.
– For meg er det vanskelig å godta at Downs syndrom skal være abortindikasjon, sa Solberg, vel vitende om at det var andre i partiet som mente noe annet.
Se den prisbelønte filmen: Justin Biebers mor bak livsvern-filmsuksess
Satte på plass
I boken beskrives det hvordan delegater som ville diskutere saken med Solberg i korridorene på landsmøtet opplevde å bli satt på plass av en partileder som mente hun hadde de beste argumentene. Hun led stort nederlag i landsmøtesalen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun møtte også sterk motstand da hun tidligere i år forsvarte legers rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Mens 8. mars-togene fylte gater i Oslo og Bergen, sa hun i en kommentar fra Hardanger at hun ikke skjønner at dette har blitt en stor likestillingssak.
Endret ikke syn
– Erna oppfattet åpenbart både abortdebatten og reservasjonssaken annerledes enn mange andre kvinner i Høyre. For henne handler det om en rasjonell tilnærming til politikken, og hun forstår ikke at det rører ved sterke følelser, sier Nedregård.
– Har hun endret syn etter debattene?
– Nei, sier Nedregård.
Les også: Erna søkte til kirken og ba etter 22. juli-terroren
