– Russland fører «hellig krig»

Evangeliske kristne drives på flukt. Pastorer blir drept og kidnappet. Denne helgen samles folk til bønn og faste over hele Ukraina.

– Vi er i sjokk, sier Anatoliy Glukhovskyy, ukrainsk pastor, bibelskolegrunnlegger og medielærer. Han har nettopp kommet hjem fra et møte med en gruppe pastorer med tilknytning til Lausanne-bevegelsen når Dagen ringer. Blant pastorene ble nyheten om at russiske soldater krysser den ukrainske grensa, møtt med dyp uro.

– Nå er det ikke lenger tvil. Det er åpen krig. Geværer er byttet med panservogner, sier Glukhovskyy, som er regional kontaktperson for Lausannebevegelsen.

Han forteller at telefonene til pastorene ringte i ett sett. Bekymrede folk i menighetene ringte trengte råd og trøst. «Hva gjør vi nå?» spurte de.

De evangeliske kirkenes svar på spørsmålet er å erklære tre dagers nasjonal bønn og faste denne helgen. Mens russiske soldater fortsetter å krysse grensen, går ukrainske kristne, ukrainsk-talende så vel som russisk-talende, ned på kne.

Bortførte prester

Anatoliy Glukhovskyy mener den siste utviklingen tydelig viser Putins imperialistiske ambisjoner.

– Vi ser at han er villig til å gjøre hva som helst for ikke å miste innflytelsen i Ukraina.

– Samtidig er dette en konflikt der religion spiller en sentral rolle. Russland fører «hellig krig» mot en ugudelig, vestlig kirke – som i følge propagandaen har forkastet kristne verdier og familien som institusjon.

For alle menigheter som ikke tilhører den russisk-ortodokse kirke, er livet blitt svært tøft i de opprørskontrollerte regionene Donetsk og Luhansk. Drap, kidnappinger, hets og plyndring har preget sommeren til mange kristne.

Drapene på fire baptister i juni rystet hele den ukrainske kirke. Væpnede opprørere tok seg inn i Treenighetskirken i Slavyansk i Donetsk-regionen og tok de fire mennene til fange. En måned senere ble de unge mennene funnet i en massegrav. Men det sluttet ikke der.

– Nær hundre prester, pastorer, diakoner og andre kirkelige medarbeidere er enten drept eller forsvunnet. Vi vet ikke hvor de er. 90 prosent av dem tilhører protestantiske kirker, forteller Glukhovskyy.

Han hevder at den russisk-ortodokse kirke ser på de andre kirkene som en trussel.

– Og protestantiske og evangeliske kirker blir sett på som fiende nummer én.

Okkuperte kirker

Ruslan Kukharkchuk, president i journalistorganisasjonen Novomedia, bekrefter at særlig evangeliske kristne blir hardt forfulgt i de to regionene.

– De fleste kirkebygninger er enten stengt eller beslaglagt og brukt til militære formål. Mange av de troende flyktet, sier Kukharkchuk til Dagen.

Blant de okkuperte bygningene er også Donetsk kristne universitet og et kristent rehabiliteringssenter.

– Terroristene sier klart at bare den russisk-ortodokse kirke blir akseptert i disse regionene. Ingen andre, sier han.

Bevisst strategi

Menneskerettighetsgruppen Institute for Religious Freedom i Kiev har publisert en liste over noen av sommerens angrep på kristne på sin nettside. De knytter disse hendelsene til at opprørerne vedtok en «grunnlov» i mai som favoriserte den russisk-ortodokse tro under patriarken i Moskva.

– De fører krig mot uønskede kirker og religiøse grupper i Donetsk og Lugansk, hevder organisasjonen.

Én av dem som ble arrestert er Nikolai Kalinichenko, pastor i Livets Ord-kirken i Shakhtarsk i Donetsk. Han ble tatt til fange 21. juni, men senere løslatt. «Terroristene sa at pastoren ville bli skutt hvis han fortsatte med religiøst arbeid,» opplyser Institute for Religious Freedom.

26. juni brøt opprørere seg inn i the Evangelical Church of Winners i Druzhkivka i Donetsk. De holdt pastor Pavlo Lisko og hans kone fanget i en uke og anklaget dem for å samarbeide med USA og hjelpe folk som forsøkte å flykte.

Provoserende kirkevekst

Anklager om å være USA-vennlige er vanlig, forteller Ruslan Kukharkchuk.

– Terroristene ser på evangelisk kristendom som vestlig og amerikansk. Derfor mener de at slike menigheter bør forbys, sier han

Juristen Sergii Gula, en av grunnleggerne av Ukrainas organisasjon for kristne jurister, deler oppfatningen om at evangeliske kristne er hardt rammet. Han mener at veksten i disse kirkenes er en av årsakene til forfølgelsen.

– En del av kirkene har vokst svært raskt. De har gjort en god jobb med evangelisering, ungdomsarbeid og sosialt arbeid. Dette provoserer den russisk-ortodokse kirke, som ikke kan vise til tilsvarende vekst, sier han på telefon fra Kiev.

Drapstrusler

De evangeliske kirkene er likevel ikke de eneste som har problemer. Selv ikke den ukrainsk-ortodokse kirke, som tallmessig er mye større enn den russisk-ortodokse i Ukraina, har fått være i fred.

I begynnelsen av juli opplyste partriark Filaret i den ukrainsk-ortodokse kirke at biskop Afanasiy av Luhansk og Starobelsk hadde mottatt drapstrusler. Senere skal opprørerne ha vist biskopen vekk fra området med makt. En prest i samme kirkesamfunn, Juriy Ivanov, ble kidnappet 8. juli og løslatt etter tre uker. Det hører med til historien at den ukrainsk-ortodokse kirke brøt med Moskva i 1991 og ikke blir anerkjent av den russisk-ortodokse kirke.

Videre ble den gresk-katolske presten Tykhon Kulbaka kidnappet 3. juli. Før dette skjedde hadde han fått en rekke trusler og fått bilen vandalisert med nazisymboler. Han ble løslatt 14. juli.

Ifølge Biskop Stanislav Shyrokoradiuk i den romersk katolske kirke er en rekke prester og sivilbefolkning som forsøkte å hjelpe mennesker i nød, blitt trakassert.

Les også: Ukrainske og russiske kirker til toppmøte i Norge

Propagandaproblem

Journalistlederen Ruslan Kukharkchuk forteller at det har vært nesten umulig for ukrainske journalister å arbeide i de opprørskontrollerte regionene. Han opplever den russiske propagandaen som et stort problem.

– Ifølge propagandaen har nazister tatt makten i Kiev. Det påstås at ukrainere hater russere, at russere ikke får bruke språket sitt og at de blir forfulgt. Dette stemmer ikke, sier Kukharkchuk, som selv er russisk-talende og ikke opplever dét som noe problem.

– Til og med russiske kristne tror mer på propagandaen enn de tror på sine ukrainske brødre og søstre. Ja selvsagt ikke alle, men mange, sier han.

Når Dagen forteller at kirkelige toppledere fra Ukraina og Russland skal møtes i Oslo 9.-12. september, reagerer han positivt.

– Kirkelederne kan virkelig spille en rolle. Det er viktig å bevare samtalen og fellesskapet mellom pastorer og biskoper, ikke minst i forhold til propagandaproblemet.

Også juristen Sergii Gula har tro på dialogmøtet.

– Dette er et godt initiativ. Det er et stort problem at kirker ikke klarer å kommunisere på grunn av propagandaen. Vi må prøve å forstå hverandre, sier Gula.

Pastor Anatoliy Glukhovskyy tror de ukrainske kirkene vil trenge mye hjelp fra sine skandinaviske brødre og søstre fremover. Blant annet mener han de trenger hjelp til forsoning.

– Dette er en krig mellom to kirker også, understreker han, men finner lyspunkter, tross alt. Blant annet gleder han seg over at den nyvalgte lederen i den russisk-ortodokse kirke i Ukraina, metropolitt Onufriy, er villig til å gravlegge ukrainske soldater som har dødd i kamp. Det ble et stort problem da hans forgjenger nektet dette. Dessuten opplever han at krisen har ført evangeliske, katolske, gresk-ortodokse og ukrainsk-ortodokse kirker nærmere hverandre.

– For ukrainske kirker er dette en tid for å ydmyke oss selv og spørre Herren hvordan vi best kan tjene Ukraina som nasjon, avslutter Glukhovskyy.