KAMP: Hvem som skal ha ansvar for å utnevne biskoper, vil bli gjenstand for diskusjon på Kirkemøtene fremover. Her fra Per Arne Dahls vigsling. FOTO: Johannes Ek Reindal

Biskoper ut i valgkamp med ny kirkeordning

Det kan bli slutt på at Kirkerådet har siste ordet i utnevning av biskoper.

Etter at Den norske kirke utnevnte Olav Øygard til ny biskop i Nord-Hålogaland i forrige uke, har Kirkerådet høstet kritikk for at de for tredje gang utnevner en mann óg en kandidat som omtales som konservativ. I sitt virke som bispeutnevner har Kirkerådet gitt bispesete til Stein Reinertsen i Agder og Telemark, Per Arne Dahl i Tunsberg og nå sist altså Øygard i nord.

Prost i Vestre Aker kirke i Oslo, Trond Bakkevig, ledet i sin tid Bakkevig-utvalget. Han sa til Dagen lørdag at Kirkerådet ikke er egnte til å utnevne biskoper. Han relanserte sitt forslag om et ansettelsesråd.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES OGSÅ: – Ta bispevalg fra Kirkerådet

Ny ordning

Bakkevig kan få det som han vil. For i vedtaket fra Kirkemøtet i 2012, hvor det ble vedtatt at Kirkerådet skal overta utnevnelsesansvaret fra Staten, heter det at både regelverk for nominasjon av biskoper og tilsetting av disse bør opp til «en fullstendig gjennomgang» når arbeidet med ny kirkeordning skrider frem. Her skisseres flere mulige løsninger, blant annet bruk av eget sentralt tilsettingsorgan, valgordning, utlysning og åremål.

I vedtaket peker også Kirkemøtet på at relasjonen mellom Kirkerådet og biskopene kan påvirkes hvis Kirkerådet blir sittende med tilsettingsmyndighet. De ber om at dette avklares og tydeliggjøres.

Kirkemøtet legger også vekt på at «den nye ordningen for nominasjon og tilsetting skal bidra til at mangfoldet i kirken kan representeres i Bispemøtet».

Fulgte reglene

Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet, er ikke fremmed for at rådet skal gi fra seg tilsettingsmyndighet for biskoper. Han tolker Kirkemøtets tidligere behandlinger av denne saken dit hen at bispevalg er det som foretrekkes.

– Jeg ser ikke at de peker på et eget tilsettingsorgan, men en valgordning. Men alle mulige måter for tilsetting vil bli diskutert når Kirkemøtet skal arbeide videre med kirkeordningen.

– Det er ikke sikkert at den nåværende ordningen vil bli stående, og jeg er åpen for at det blir en ny ordning, sier han.

Demokratisk?

Etter Kirkerådets tredje bispeutnevnelsen har kritikk kommet fra flere hold. Noe gikk på at prosessen var udemokratisk. Fagforbundet brukte begrepet «grasrotpopulisme» om utnevnelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også lederartikkel skrevet av Tarjei Gilje 27.09.14: Ingen konservative biskoper

Kravet om demokrati og økt valgdeltagelse har vært et tilbakevendende krav fra politikere i arbeidet med å frigjøre Den norske kirke fra Staten. Lindø viser til at høringene før en bispeutnevnelse er brede og omfattende. Han avviser at prosessen er udemokratisk.

– Tilsettingen er foretatt etter reglene som Kirkemøtet har fastsatt. Jeg mener ordningen er så demokratisk som den kan få blitt når man praktiserer tilsetting som metode. Jeg kan forsikre alle om at når Kirkerådet til slutt tar den endelige avgjørelsen, tas alle høringer og innspill med.

Kirkerådet

Kirkerådet har som hovedoppgave å være Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ.

Kirkerådet har 15 medlemmer; 10 leke medlemmer, hvorav minst én kirkelig tilsatt, og 4 prester. Disse velges av Kirkemøtet. Dessuten er Bispemøtets preses medlem. Kirkerådet velges for 4 år. Kilde: kirken.no

Les også
– Ta bispevalg fra Kirkerådet
Les også
Ingen konservative biskoper
Les også
«Troen er en gave fra Gud»Olav Øygard
Les også
Reagerer sterkt på utnevnelse