SKILLELINJER: F.v. Håkon Borud, nyhetsredaktør i Aftenposten, NRK-reporter Sidsel Wold, Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, Per Arne Kalbakk, nyhetsredaktør i NRK og Conrad Myrland fra MIFF i en debatt om Gaza-dekningen i august. FOTO: silje Rognsvåg

– Bare ti prosent kristen hets

Sjikane og netthat fra kristne personer er ikke dominerende i tilbakemeldingene NRK får inn.

– Det hender jo at vi ser det, ikke minst i forbindelse med Israel/Palestina-konflikten. Men det er ikke voldsomt mye, verken av klager eller sjikane mot enkeltreportere, sier nyhetsredaktør Per Arne Kalbakk.

LES OGSÅ: Når kristne netthater journalister

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han forteller om håndskrevne brev, hvor det tas i bruk veldig kristne vendinger i kritikken.

– Samtidig bærer det preg av at det er skrevet av godt voksne, eldre mennesker. Men det har ikke vært av den mest voldsomme, sjikanerende kritikken, sier Kalbakk.

– Hvilken andel av tilbakemeldingene står kristne for, på generell basis?

– Det er rundt ti prosent av den skarpe og litt hatefulle kritikken som synes å ha kristen avsender. Jeg tror ikke det er noe mer enn det, sier Kalbakk.

NRK Publikumsservice registrerer ikke religiøs tilhørighet for tilbakemeldingene.

SE DEBATTEN: Gaza, hets og sosiale medier - Sidsel Wold (NRK), Vebjørn Selbekk (Dagen), Conrad Myrland (MIFF), Håkon Borud (Aftenposten) og Per Arne Kalbakk (NRK) møttes onsdag kveld til debatt over temaet «reportere i kryssild».

Blod på hendene

– Hvor vil du si at grensen går mellom skarp kritikk og hets? Hva er greit?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det som er greit er kritikk av sak, den kan være så skarp den vil. Men det går en tydelig grense ved personhets, som at «du er Israel-hater» eller «araberhore», som en kvinnelig journalist som Sidsel Wold kan oppleve.

Kalbakk peker også på «spamming».

– Folk bombarderer med en nærmest utmattelsestaktikk. Det er også personhets når det blir voldsomme påstander om motiver bak dekningen.

NRK-redaksjonen har blant annet fått en klage på e-post om at de med sin «måte å dekke Gaza-konflikten på har blod på hendene».

– Selv om det ikke rammer en enkeltperson, er det en oppsiktsvekkende påstand å få som et mediehus som tross alt prøver å rapportere om en konflikt og krigens konsekvenser. Personhets, sjikane og ren utskjelling av vår dekning som mediehus, sier Kalbakk.

Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel for fred (MIFF), har flere ganger tatt sterk avstand fra personhets av journalister. Han mener at hetsingen kan gå begge veier i for eksempel Midtøsten-debatten.

LES OGSÅ: MIFF lagde seerstorm i NRK

– Jo mindre kunnskap man har, jo lettere er det å gå seg vekk i følelser og reagere uhøvla. Jeg tror MIFF har en viktig oppgave i opplæring og bred kompetanse til de som ønsker å forsvare Israel, slik at de kan gjøre det på et faktabasert grunnlag, at de føler seg trygge og ikke må reagere på upassende måter, sier Myrland.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han har ikke spesielle krav til hvordan kristne israelvenner bør oppføre seg i debatter.

– Vi har også jødiske og ateistiske medlemmer. Det samme kravet om saklighet og all fravær av sjikane må gjelde for alle.

Les også
Når kristne netthater journalisterNetthat
Les også
– Har håp for NRK
Les også
Det nytter å klageKringkastingsrådets uttalelse
Les også
Gaza, hets og sosiale medier
Les også
Klageflom på NRKs Gazakrig-dekning
Les også
NRK gjør det lettere for seg selv