EGET ORGAN: Trond Bakkevig tar nå fram igjen sitt gamle forslag om at Den norske kirke får et eget organ som tar seg av bispeutnevnelser - valgt for hele åtte år om gangen. Slik mener han at kirken sikres et mangfoldig bispekollegium og ikke bare blir satt sammen av «folkets favoritter». FOTO: John Solsvik

– Ta bispevalg fra Kirkerådet

Etter tre utnevnelser mener Trond Bakkevig at Kirkerådet er uegnet for bispevalg. Den kjente prosten vil ha et organ som tar « langsiktig og helhetlig perspektiv».

For tolv år siden foreslo Bakkevig at bispeutnevnelsene ikke skulle gjøres av Kirkerådet, men av et uavhengig organ. Han var den gang leder av det såkalte Bakkevig-utvalget, som i 2002 leverte en omfattende innstilling om det framtidige forholdet mellom kirke og stat.

Etter torsdagens bispeutnevnelse i Nord-Hålogaland har den tidligere utvalgslederen vært krass i kritikken. Han mener tiden er inne for endringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Min oppfatning av at Kirkerådet er uegnet til å utnevne biskoper er styrket, sier Bakkevig til Dagen.

Bredde?

Kirkerådet kritiseres for å ha utnevnt tre menn som ikke ønsker homovielser, og at de dermed ikke ivaretar bredden i kirken.

Kirkerådets leder Svein Arne Lindø svarte på kritikken til å vise til at bispekollegiet samlet sett har bredden i fullt monn.

– Ikke på kjønn, sier Bakkevig.

– Men på teologi?

– Har vi? spør Bakkevig. – Noen vil peke på at det bare er teologer fra Menighetsfakultetet blant biskopene. Det kan jeg selv si, for jeg er selv MF-teolog.

LES OGSÅ: Vil ikke ha kvinnelig biskop - Torsdag utnevnes ny biskop i Nord-Hålogaland. Læstadianerne er klare på at de ikke vil ha en kvinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Langsiktig

I stedet for dagens ordning med Kirkerådet som utnevningsorgan peker han på to andre modeller. Helst vil han at et uavhengig organ skal opprettes med ett formål: Å ansette biskoper. Organet skal bestå av fem medlemmer. Tre av dem faste medlemmer, oppnevnt av Kirkemøtet for seks eller åtte år om gangen. Minst én av dem bør være biskop. Målet med den lange oppnevningstiden er at de skal kunne ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på flere bispeutnevnelser.

De to siste plassene i organet bør tildeles representanter fra det bispedømmet som skal få ny biskop, mener Bakkevig.

– Vil ikke en oppnevning bare føre til at man flytter problemstillingen fra kirkerådet til det nye organet, så lenge kirken er delt?

– Jo, men vi får tydeliggjort at det er et valgt organ som fungerer i en lenger periode. Da må man velge folk som er kvalifisert til å ta denne type avgjørelser. Kirkerådet er ikke valgt for å ansette biskoper, men til å styre forvaltningen av kirken, sier Bakkevig.

Kvalifikasjoner

Han ser for seg at et nytt organ skal oppnevnes med spesifikke kvalifikasjoner på å ansette biskoper.

– Medlemmer til et slikt organ kan velges fordi de kan personalpolitikk, rekruttering og kan foreta nasjonale vurderinger av hvem som er mest egnet. Det vi ser i forbindelse med bispeutnevnelser, særlig når enkelte kandidater blir lansert som folkets favoritter, er at det ikke er så mye diskusjon om hvilke kvalifikasjoner en biskop trenger, sier Bakkevig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han viser til at det for eksempel ikke er noen biskoper som har doktorgrad, selv om de er tilsynspersoner med ansvar for faglig standard. I en annen periode var det få biskoper som hadde menighetserfaring.

Bispevalg

Inntil 2012 hadde regjeringen ansvar for bispeutnevnelser. Bakkevig ønsker seg ikke tilbake til statskirkens tid, men han mener at Kirkedepartementet likevel tok et større helhetsansvar enn dagens kirkeråd.

– Kan man ikke risikere at man får seks eller åtte år med systematisk skeivfordeling av biskoper hvis man får et utnevningsorgan?

– Jo, men det er Kirkemøtets ansvar, for det er de som skal oppnevne kandidater.

Et annet alternativ er å innføre bispevalg, mener Bakkevig. Da blir den kandidaten som får over halvparten av stemmene valgt. Hvis nødvendig, vil det være to valgomganger for å sikre at en kandidat får over halvparten av stemmene.

LES OGSÅ: Dette er Tunsbergs nye biskop

Jørgensen neste

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bakkevig vil ikke spekulere i hvilke kriterier som bør legges til grunn ved neste bispevalg. Trolig blir dette i Sør-Hålogaland, hvor biskop Tor B. Jørgensen forteller til Dagen at han vil gå av høsten 2015. I desember neste år fyller han 70.

Jørgensen vil ikke si noe om hvem er best egnet til å bli hans etterfølger. Han vil heller ikke svare på spørsmål om helhetsansvaret for bispekollegiets sammensetning.

Kirkerådsleder Svein Arne Lindø var ikke tilgjengelig for å kommentere Bakkevigs utspill før Dagen gikk i trykken i går.

Les også
Vil ikke ha kvinnelig biskop
Les også
Reagerer sterkt på utnevnelse
Les også
«Troen er en gave fra Gud»Olav Øygard
Les også
Altaprost blir ny biskop i nordOlav Øygard
Les også
Dahl tatt varmt imotPer Arne Dahl