– Bedre muligheter for kristne skoler

Friskolegeneral Torgeir Flateby liker Solberg-regjeringens forslag til friskolelov mye bedre enn han likte den såkalte Clemet-loven.

Torgeir Flateby har ledet arbeidet i Kristne Friskolers Forbund helt siden KFF ble opprettet i 1988. Regjeringer av ulik farge har måttet tåle tydelig kritikk fra KFF-generalsekretæren. Han er heller ikke udelt begeistret for den loven som nå er på høring, men foretrekker den fremfor både Clemet-loven og den loven de rødgrønne innførte sammen med KrF.

Stå seg over tid

– Hvordan vurderer du regjeringens forslag til ny friskolelov sett i forhold til den loven vi har i dag?

– Det er en begynnelse. Jeg synes det er bra at man vil lage en lov som kan få bred støtte og stå seg over tid. Det betyr at man også frir til Arbeiderpartiet, såvidt jeg kan skjønne.

Nå tror Flateby at Ap i neste runde kan stemme for å stramme inn kriteriene for disse skolene, uten dermed å samtidig avskaffe hele loven, slik det ble gjort etter at Bondevik II-regjeringen gikk av.

– Vi får mye bedre muligheter til å drive kristne skoler under en slik lov som vi nå kan få, fordi formålet vårt ivaretas, sier generalsekretæren i KFF.

Flateby er glad for at regjeringen vil la de religiøse skolenes grunnlag være eksplisitt nevnt som godkjenningsgrunnlag. I den loven som Bondevik II-regjeringen innførte, mener Flateby denne forankringen i praksis var svakere fordi formuleringene var mer generelle. Han mener de kristne skolene ikke bare skal være private skoler, men at de skal få synliggjøre kristen tro og moral gjennom skolen.

Synliggjøring

– Vi skulle ønske at dette var enda tydeligere, på samme nivå som i dagens lov. Den er mye bedre enn Clemet-loven. Der var ikke synliggjøring av kristen tro med som alternativ, bare kvalitet og innhold som i den offentlige skolen. Clemet-loven gav ikke entydige signaler om at kristne skoler kunne synliggjøre seg som kristne skoler. Vi fryktet at denne loven i praksis kunne føre til vanskeligere kår for kristne skoler. For de religiøst, filosofisk og moralsk funderte skolene har ut fra menneskerettighetene primat til godkjenning. Det er i dét foreldreretten ligger. Den er ikke en allmenn valgfrihet, men først og fremst en frihet til å kunne sikre barna en undervisning på et annet grunnlag. I tillegg er det en menneskerett å opprette andre skoler enn den offentlige, men den religiøse rettigheten er sterkere.

Useriøse aktører

Flateby mener den Clemet-loven brakte inn et konkurransemoment i Skole-Norge som gjorde at vi fikk flere useriøse aktører på banen. Han foretrekker derfor det regjeringen nå legger opp til, ved blant annet å snakke om profilskole. Flateby synes også det er positivt at forbudet mot utbytte står sentralt. Han frykter derimot mer byråkrati ved at dette forbudet forsterkes.

– Under forrige lov kom John Bauer og noen av disse andre aktørene inn fordi de håpet at de i løpet av noen år ville kunne ta ut utbytte.

Han er derimot ikke fornøyd med det regjeringen varsler når det gjelder det såkalte kapitaltilskuddet, heller ikke signalene om dette som kom i forslaget til statsbudsjett.

– Hvorfor er det så viktig å ikke gi skolene anledning til å ta ut utbytte?

– Det kan selvfølgelig finnes aktører som bare har som formål å drive god skole, som overholdet ikke tenker penger, presiserer Flateby.

Men fordi friskolenes økonomi er stram, tror han at en del aktører vil finne på krumspring for å få igjen pengene sine. Også fordi det nærmest ligger i kapitalismens vesen at man forventer penger der man investerer penger.

– Da blir fokuset etter vårt skjønn en annen tenkning i forhold til det å drive skole.

Må nyansere

– Den rødgrønne regjeringen gikk tilbake til betegnelsen «privatskoler», mens Solberg-regjeringen vil gjeninnføre friskolebegrepet. Hvilken betydning har selve navnet?

– Navnet har stor betydning fordi privatskolebegrepet gav særlig venstresiden mulighet til å opprettholde denne privatskoleretorikken som vi har hatt i Norge siden 1970-årene, ja, tilbake til stortingsdebatter på slutten av 1950-tallet. Da kan de blande de private skolene som er under streng regulering, som trenger strenge godkjenninger for å få drive, som får statstilskudd, med eksamensskolene Bjørknes, Sonans, og så videre, som ikke er underlagt offentlig regulering i det hele tatt. Ved å blande sammen disse, kan man opprettholde retorikken. Nå må man nyansere. Når man snakker om friskolene, kan man ikke snakke om de kommersielle. Privatskole-retorikken har gjort at vi har fått veldig mange unødvendige debatter.

Samme siktemål

– Kunnskapsministeren sier at regjeringen strekker seg langt inn mot sentrum for å gi sektoren forutsigbarhet. Skiller dét seg egentlig fra det den rødgrønne regjeringen prøvde på i privatskoleforliket med KrF?

– Det gjør egentlig ikke det. Men det skiller seg på den måten at man vil ha noen flere private skoler. Men det politiske siktemålet er det samme som den forrige regjeringen hadde. Høyre og Frp har brutt med sin egen regjerings grunnlag, og det synes jeg er bra. Det åpner for en bedre og mer langsiktig lovgivning. Det har vært mye opp og ned-politikk i Norge på dette området.

– Er det realistisk at Arbeiderpartiet ikke vil endre loven etter et regjeringsskifte i fremtiden en gang?

– Det er lite sannsynlig at de vil endre den fullstendig. Jeg mener de sannsynliggjør en mer stabil friskolepolitikk når man ikke behøver å endre hele loven hver gang.

Statsstøtte

– De offentlig godkjente friskolene får 85 prosent statsstøtte. For KFF har det vært viktigere å kjempe for økt arealtilskudd enn for å øke statsstøtten til 100 prosent. Hvorfor?

– Skolene får 85 prosent av driftsutgifter målt etter gjennomsnitt på landsplan. Av de driftsutgiftene som er inne i tilskuddsgrunnlaget, er ikke alt av vedlikehold tatt med. Men dette er et dilemma vi har, forklarer Flateby.

Han ville gjerne at flere foreldre skulle hatt mulighet til å velge friskole ved at tilskuddsprosenten var høyere. Men en del skoler har lagt på de resterende 15 prosentene i skolepenger. Dermed ville ikke skolenes økonomi i og for seg bli bedre om disse 15 prosentene ble erstattet av økt statstilskudd.

– Derfor har vi satset primært på å få inn arealtilskuddet slik at man ikke forskjellsbehandler elevene i friskolene. I prinsippet skulle de ha møttes i telt i stedet for bygninger, men det er krav til skolene i forhold til bygningskvalitet som gjør at vi har disse utgiftene. Så vi vil ha høyere tilskuddsprosent, men etter at arealtilskuddet er på et slikt nivå at skolene kan holde samme standard som offentlige skolebygg.

Flateby legger til at mange friskoler likevel har gode skolebygg fordi de blir sponset av menigheter og venner av skolene, i tillegg til dugnadsinnsats.

Integrering

– Hvordan tenker du om friskolenes rolle i forhold til behovet for at ulike befolkningsgrupper blir integrert i samfunnet?

– Det er et vanskeligere spørsmål. Jeg mener at friskolene som bygger på religion, tro, moral og filosofiske synspunkter som handler om samvittighet, er så viktige at dette burde utløse en rett til å få opprette friskoler. Derfor er det sekundært å tenke integrering rundt disse skolene. Men vi kan ikke være fullstendig lukket på dette området. Vi må stille såpass faglige krav til skolene og såpass kvalitetskrav at vi ikke får ghetto-skoler. De kristne skolene er ikke det, men hvis det blir en for streng satsing på arabisk og andre områder innenfor islam som gjør det umulig for andre å gå på skole skoler, kan det gå litt i den retning.

Dette er ikke vårt primære standpunkt. Det er at ved å ta barns tro og foreldrenes situasjon på alvor, får man også bedre læring og bedre integrering i samfunnet, sier Torgeir Flateby.