Kurdiske flyktninger kommer til Tyrkia fra Syria, hvor Den islamske statens deltakelse i borgerkrigen har skapt frykt. Et FN-vedtak fra denne uken krever at alle stater gjør det til en alvorlig forbrytelse for sine innbyggere å reise til utlandet for å kjempe sammen med opprørsgrupper. Foto: Murad Sezer / Reuters / NTB scanpix

Tiltak mot fremmedkrigere skaper debatt

FNs vedtak om å straffeforfølge fremmedkrigere har problematiske sider, mener en dansk forsker. Et norsk lovforslag støter på de samme dilemmaene.

FN-resolusjonen fra onsdag avklarer ikke om man må kjempe på «riktig» side i konflikten. Det er heller ikke enighet om hvilke grupper som er militante, sier Petter Viggo Jakobsen, lektor ved Forsvarsakademiet i Danmark, til nyhetsbyrået Ritzau.

Han peker på det gamle munnhellet om at den enes terrorist er den andres frihetsforkjemper.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det blir et problem, for reelt sett står det i resolusjonen at man ikke kan reise ned og delta i et terrorangrep. Men er det et terrorangrep hvis man reiser ned og kjemper sammen med noen moderate muslimer mot Den islamske staten (IS) og Assad-regimet? spør forskeren.

Norsk dilemma

FN-resolusjonen krever at alle stater gjør det til en alvorlig forbrytelse å reise til utlandet for å kjempe sammen med opprørsgrupper. I Norge vil regjeringen kriminalisere rekruttering til deltakelse i væpnet konflikt og egen deltakelse i væpnet konflikt som del av ikke-regulære styrker.

Det norske lovforslaget dekker punktene i FN-resolusjonen, slo norsk UD onsdag fast overfor NTB.

Men hvem som er terrorist, og hvem som er frihetsforkjemper, har alt skapt debatt i Norge. I 2008 ble flere somaliere i Norge siktet for terrorfinansiering.

– Frihetskamp er ikke terrorisme, var svaret fra talsmannen Bashe Musse, som sammenlignet somaliernes kamp med den norske motstandsbevegelsen under krigen.

Musse, som nå sitter i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet, er enig i at lovforslaget støter borti vanskelige avveininger, men vil i dag moderere sine uttalelser.

– Mye har skjedd både i Norge og i Somalia etter 2008. Al Shabaab var et ukjent fenomen for oss da. Som nordmenn flest har jeg også følt på frykt for at terroren kan ramme, sier Musse til NTB.

E-tjenesten

Selv Forsvarets Etterretningstjeneste peker på dilemmaene ved lovforslaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Vi mener det kan tenkes unntakssituasjoner hvor individuell deltakelse i væpnet konflikt i utlandet kan ha et aktverdig formål og til og med være i norsk interesse», skriver E-tjenesten i sin høringsuttalelse.

Tjenesten ber derfor om en sikkerhetsventil i lovverket som gjør at nordmenn som deltar i en væpnet konflikt på samme side som norske militære styrker, ikke risikerer straff.

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell sier det er sjeldent bred politisk enighet om tiltak mot fremmedkrigere, men han er likevel kritisk til kriminalisering og straffeforfølgelse.

– Avgrensning er et åpenbart problem. Det er ikke lenge siden det ble tatt til orde for å støtte den syriske opposisjonen med våpen. Dessuten er mange av forholdene vi snakker om, allerede dekket av dagens straffelov. En tredje innvending er hva som vil skje med dem som bidrar humanitært eller med annen støtte i væpnede konflikter, sier Solhjell.

50– 60 nordmenn har reist fra Norge og sluttet seg til IS eller andre grupper. Av dem har ti blitt drept og rundt 20 reist tilbake til Norge.

Les også
Justisministeren vil stanse Syria-«turister»
Les også
EU advarer om islamistiske hevnangrep i Europa
Les også
– Ekstreme islamister rekrutterer over hele landet
Les også
Aktor vil ha ti måneders fengsel for Hussain
Les også
Norske IS-krigere sliter med retur til Norge