Hva om det aldri var meningen at kristen tro skulle være enkel?

Teolog Krish Kandiah har brynt seg på Bibelens tøffeste tekster.

Hvorfor ba Gud, som eier alt, Abraham om å ofre sin eneste og lenge etterlengtede sønn Isak, som han hadde fått etter et løfte fra Gud selv?

Hvorfor tok Gud israelsfolket ut av Egypt for å være sammen med dem, for siden å vise at det var farlig å komme for nær ham?

Og hvorfor ser det ut til at Gud ba dem tilsynelatende utføre folkemord på menneskene som allerede bodde i Kana´an?

Spørsmålene stryker ikke en bibelleser med hårene. Tvert imot lugger de ganske kraftig, ikke for den som betrakter dem med moderne briller.

– Mange kristne har ubesvarte spørsmål i tankene som aldri blir adressert. Det fratar dem tryggheten de trenger for å kjenne Gud bedre og gjøre ham kjent, sier Krish Kandiah til Dagen.

Han har nettopp begynt som president ved London School of Theology, som er Europas største tverrkirkelige evangelikale teologiske lærested.

Konflikt

I boken »Paradoxology» har han gått i nærkamp med bibeltekstene som han selv opplever mest anfektende og har hatt vanskeligst for å akseptere. Fristelsen til å la dem ligge synes han er forståelig. Men Kandiah mener man går glipp av noe viktig hvis man stuer bort alt man ikke er komfortabel med.

– Noen tenker at de mest velfungerende ekteparene er de som aldri har hatt en krangel. Men jeg tror at det er i konflikt du blir best kjent med et menneske. Da opplever du at det er et levende menneske som puster, sier han.

– Kampen er viktig

Undertittelen på boken er talende nok: «Why Christianity was never meant to be simple» – Hvorfor kristendommen aldri var ment å være enkel.

– Har det vært utfordrende å jobbe med disse spørsmålene?

– Ja, det har vært utfordrende, men frigjørende på samme tid. Mange av disse spørsmålene har jeg hatt hengende i mine egne tanker. Da jeg begynte å se grundig på dem, opplevde jeg at troen min vokste, sier Kandiah.

Han understreker at man ikke alltid kan regne med å finne tilfredsstillende svar på alle spørsmål man sitter med.

– Vi må fortsatt kjempe, men i kampen vokser vi i kjennskap til Gud, sier han.

Paradoksalt

Det paradoksale ved kristen tro er blitt enda tydeligere for ham, derav tittelen på boken. Livet og troen rommer det som synes motsetningsfylt og vanskelig å forklare.

Han nevner læren om Guds treenighet, Judas´ rolle som forræder og profeten Hosea som eksempler. Sistnevnte ble bedt om å gifte seg med en prostituert for å illustrere hvordan israelsfolket, som Gud hadde tatt til ekte, drev hor med andre guder.

– Hosea–paradokset får Gud til å virke uforutsigbar. Det er vanskelig å stole på noen som du aldri vet hva du kan vente av, vedgår Kandiah.

Feil forventninger

En av konklusjonene hans er at Gud ikke lover enkle, trivelige svar. Noen ganger mener han troende mennesker rett og slett har feil forventninger.

– Gud passer ikke inn i en boks du kunne tenke deg å putte ham i, framhever Kandiah.

Han advarer mot å assosiere Gud med egne teologiske eller politiske preferanser, slik at han passer i systemene man selv er fortrolig med.

– Noen ganger må vi leve med mysterier. Det er ikke det samme som å gi opp tenkningen, sier Kandiah.

Han viser til Narnia–bøkene av C. S. Lewis, der herr Bever forteller at Aslan ikke er tam, men han er god.

– Poenget er at hvis Gud er fullt ut akseptabel for meg, framstår han som en Gud vi selv har konstruert.

Josva

I arbeidet med de i utgangspunktet anstøtelige tekstene har han vært svært opptatt av å få tak i hva de faktisk forteller. Særlig hardt måtte han kjempe med ordren Josva fikk om å utrydde de andre folkene i løfteslandet israelsfolket skulle innta.

Det er blitt klarere for ham at den inngår i en større historisk sammenheng, der Gud i mange hundre år hadde båret over med folkenes synder og til slutt brukte israelsfolket som redskap for å utføre sin dom. Senere brukte Gud assyrerne til å føre dom over Israel.

– Det var ikke noen generell beskrivelse av hvordan Israel skulle føre sine kriger, sier Kandiah.

Selv om han fortsatt synes historien er rå og smertefull, mener han den forteller noe viktig om Guds hellighet og håpet om at han en dag skal ta oppgjør med all ondskap.

Skaper frykt

Responsen på boken har overveldet Kandiah. På flere møter og festivaler har han opplevd stor tilstrømning av tilhørere. Han tror mange ønsker en trygghet i møte med dagens debatter med hardtslående ateister.

– Vi opplever at militante ateister tar de vanskelige passasjene og bruker dem mot oss, sier han.

I oppveksten var Kandiah med på skolens rugbylag. Der fikk de høre at når de skulle utfordre en av de store skolene, var det viktig å gå offensivt ut og takle en av de store spillerne på motstanderlaget tidlig i kampen.

– Det ville skape frykt hos motstanderen og selvtillit i eget lag. Så noe av det jeg prøver å gjøre med denne boken, er å gå i nærkamp med de mest utfordrende spørsmålene, sier Kandiah.

Ingen teori

De vriene spørsmålene er ikke teori for ham. Frelsens eksklusivitet – gjennom åpenbaringen til jødene og senere troen på Jesus som Messias – utfordrer ham helt personlig.

– Faren min er hindu, og store deler av familien min er ikke nær kirken, sier han.

Det gjør det viktigere for ham å være på vakt mot å være lettvint.

– Mye av min tidlige trening i trosforsvar gikk ut på å ha tre punkter å fremføre, så regnet jeg med at folk ville tro. Nå er jeg opptatt av at vi ikke bare skal se svart–hvitt, men også vise litt mer av skyggene i grått. Da kan mennesker lettere være ærlige om det de strever med, sier han.