ALKOHOLPRESS PÅ JOBB: Fredagspils, lønningspils, teambuilding, representasjon, arbeidsmiddager, seminarer, julebord, sommerfest - eller bare «ett glass». Dette bekymrer KrF-leder Knut Arild Hareide. Her tar han seg et glass brus. Foto: Astrid Dalehaug Norheim

Hareide vil 
redusere 
jobbalkoholen

Sjåfører og gravide har droppet alkoholen. 
Nå vil KrF-leder Knut Arild Hareide dempe alkoholpresset i arbeidslivet.

De fleste nordmenn opplever det som uakseptabelt å kjøre i fylla eller drikke alkohol når man er gravid. Når det er barn i nærheten, er det også lite akseptert å drikke store mengder alkohol.

Derimot har arbeidslivet har blitt den nye arenaen for alkohol. Det er fredagspils, lønningspils, teambuilding, representasjon, arbeidsmiddager, seminarer, julebord og sommerfest som ofte har alkohol som fellesnevner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det bekymrer KrF-leder Knut Arild Hareide. I forrige uke inviterte han pressen til en bar i Oslo sentrum for å oppsummere KrFs innsats de siste månedene. I baren var det bare brus å spore. Slik bør det oftere være også når man går ut i arbeidssammenheng, mener han.

«Det er berre heilt uhørt at nokon skal sette spørsmålsteikn ved kvifor ein ikkje drikk alkohol!! Er det like vanleg å spørje kvifor nokon ikkje vil ha smør på skiva eller drikke vatn attåt maten?» spør Sonja Karin Molvik. Følg debatten påDagens Facebook-side.

Les også.Seks av ti arbeidsplasser mangler akoholregler

Inviterer til dialog

– Jeg sier ikke at alle arbeidslivsarrangement skal være alkoholfrie. Men en mer gjennomtenkt holdning til alkohol og arbeidsliv er helt nødvendig. Mange opplever at det sterkeste alkoholpresset gjennom jobbarrangement, sier Hareide. Han fremhever salgsbransjen, men påpeker at alkoholkulturen også kan være utfordrende på arbeidsplasser i det offentlige.

KrF-lederen inviterer nå LO, NHO og andre arbeidslivsorganisasjoner til dialog for å utvikle retningslinjer for alkoholbruk.

– Det er ikke sikkert at KrF er enig i all policy, men poenget mitt er å skape en bevissthet slik at enhver administrerende direktør skal vite hvilke retningslinjer som fins når det gjelder alkohol.

Dyrere alkohol

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Norge er det ikke vanlig å servere vin i kantina eller ha ølflaska på kontorpulten. Men Hareide opplever at det er en helt annen holdning til alkohol utenfor kontoret.

– Det er like viktig å inkludere alle på strategiseminar klokken ti om kvelden som det er klokka halv ti en tirsdag formiddag, sier Hareide.

Hareide vil vurdere om alkoholen som arbeidsgiver serverer bør bli dyrere.

– Jeg ønsker en dialog med partene i arbeidslivet før det blir endringer. Men jeg stusser over regelverket ved at man får skattemessige fordeler ved å bruke mange tusen kroner på alkohol, men man blir skattet hardt for å ta med ektefellen på tur.

– Vil du momsbelegge alkoholen?

– Jeg har ikke konkludert, men jeg vil vurdere det.

– Vil litt dyrere alkohol utgjøre så store summer at det vil ha noe å si i praksis?

– Dette er ikke det viktigste tiltaket. Det viktigste er bevisstgjøring. Paradokset for meg er at det relativt sett ikke er noen steder det er rimeligere med alkohol enn i arbeidslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Du er ikke redd for at dette initiativet vil bli oppfattet som en sak der KrF vil ta fra folk gledene?

– All vår alkoholpolitikk kan man sette inn i den rammen. Jeg ønsker å ta tilbake alles trygghet og tror at arbeidslivet har en stor jobb å gjøre rundt denne utfordringen.

Integrerings-øl

Innvandrere opplever ofte et stort alkoholpress på jobb. De kommer ofte fra kulturer hvor det ikke drikkes alkohol. Derfor oppleves det krevende når dagen for lønningspils eller fredagspils kommer.

Kriminolog og prosjektleder Ida Kahlbom beskriver den slik, ifølge fagtidsskriftet Rus & Samfunn:

«Hvis jeg drikker litt får jeg bedre kontakt med nordmenn, slipper jeg unna ‘mas og spørsmål’ om hvorfor jeg ikke drikker, slipper jeg å bli ansett som ekstrem muslim, får jeg dårlig samvittighet, er jeg lite tro mot det religiøse konseptet mitt, er jeg redd familie og venner med samme etniske bakgrunn skal oppdage det.

Hvis jeg velger ikke å drikke, er jeg redd for at jeg går glipp av viktige nettverk og karrieremuligheter, frykter jeg at ‘de andre’ tenker at jeg er radikal og ekstrem, reduserer jeg muligheten til norske vennskap i noen miljøer, får jeg ikke vist andre sider enn de ‘faglige’».

Ida Kahlbom har vært prosjektleder for Akan kompetansesenters mangfoldsprosjekt og skrev i 2012 rapporten «De setter pris på at du integrerer deg, liksom» om sosial inkludering og alkoholbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Raritet

Hareide er bekymret for at alkoholbruken hindrer integrering i arbeidslivet. Som avholdsmann har han selv kjent på reaksjonene når han takker nei til alkohol.

– Jeg har kjent meg som en minoritet og som en raritet når jeg har representert og de oppdager at jeg ikke skal ha alkohol. Man får mange spørsmål som gjør at man ikke føler seg inkludert.