Politikerne sier nei til PST-ønske om nett-tråling

Venstre og SV sier blankt nei, og Arbeiderpartiet er skeptisk, til PST-sjefens ønske om å kartlegge nordmenns aktivitet på internett.

PST-sjef Benedicte Bjørnland ønsker å gi sikkerhetstjenesten lov til å kartlegge alle nordmenns aktivitet på internett ved å bruke såkalt stordatateknologi.

Gjennom å analysere store datamengder ved algoritmer, kan mønstre, trender og sammenhenger avdekkes – for eksempel personer eller grupper som har mye kontakt, bruk av bestemte søkeord eller at grupper gjentatte ganger møtes på bestemte steder.

Demokratiets verdier

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Hadia Tajik er betenkt over PST-sjefens ønske.

– Jeg har forståelse for at PST-sjefen ønsker seg flere midler for å stoppe terror. Samtidig er formålet med terrorbekjempelsen å beskytte Norge som et demokrati og en rettsstat. Og da må vi være forsiktige med tiltak som kan utfordre verdigrunnlaget vårt. Dette må med andre ord diskuteres grundig, sier hun til NTB.

I et intervju med Klassekampen sier Bjørnland at forslaget er inspirert av metodene til etterretningstjenestene i USA, som hun mener ligger i front. Tajik maner til varsomhet:

– Norge skal være nøye med å unngå å gjenta tabber som vi vet at andre land har begått etter terrorangrep, ved stadig å utvide etterretningsorganisasjonenes grunnlag på en måte som utfordrer grunnleggende menneskerettigheter, sier Tajik, som er nestleder i justiskomiteen på Stortinget.

– Uaktuelt

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fra Venstre avfeier PST-sjefens ønske som urealistisk.

– Det er oppsiktsvekkende at PST viser til USA som et godt eksempel innen overvåking, kort tid etter at en hel verden har kritisert USAs metoder. Det er også kort tid siden EU-domstolen skjøt ned datalagringsdirektivet fordi slik masseovervåking er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, sier Rotevatn til NTB.

Han konkluderer med at Bjørnland «bare kan glemme» forslaget, og oppfordrer PST til heller å gå i seg selv:

– Analyser etter terrorangrep viser at mangel på data i forkant aldri har vært problemet. Derimot har det vært et problem å få systemene til å snakke sammen. PST må med andre ord slutte å drømme om et overvåkingssamfunn, og heller bli flinkere til å bruke de verktøyene de har, sier Rotevatn.

– Virkelighetsfjernt

SV-representant Snorre Valen er like avvisende:

– Dette gjør meg litt kald på ryggen. Å lagre stordata vil føre til omfattende overvåking av en rekke uskyldige mennesker og ha en betydelig nedkjølende effekt på ytringsfriheten vår. Datalagringsdirektivet er dødt, og Snowdens avsløringer er dramatiske. PST må forholde seg til den samme virkeligheten som oss andre, sier han til NTB.

Også Valen peker på at større datamengde ikke alltid betyr det samme som bedre sikkerhet.

– Anders Behring Breivik var inne i politiets systemer gjennom Global Shield-prosjektet, flagget for å ha importert kjemikalier til bombelaging. Han ble likevel ikke fanget opp. Det bør være et tankekors for dem som vil lagre vanlige nordmenns bevegelser på nett. Det er tydelige regler i dag for hva PST får lov til å lagre, og de reglene er der av en grunn, sier Valen.

Fiske med not

Også Datatilsynet er skeptisk til å la PST samle og analysere all nett-trafikk.

– Å sette hele samfunnet under etterforskning er noe ganske annet enn å undersøke begrunnede mistanker. Det blir som å fiske med snurpenot i stedet for harpun, sier direktør Bjørn Erik Thon til Klassekampen.

Bjørnland vedgår at metoden innebærer å ta vare på informasjon om aktivitetene til helt uskyldige nordmenn, men likevel nødvendig for å ivareta den nasjonale sikkerheten.

Les også: PST vurderer mer bruk av Facebook