Anti-mobberåd fra ofre til myndighetene
Mobbeofre blir ikke tatt på alvor, og skolen og de voksne iverksetter tiltak som gjør situasjonen verre. Det er blant budskapene Barneombudet har samlet inn fra barn og ungdom.
Barneombudet har snakket med 22 barn i alderen 9 til 19 år som har opplevd langvarig mobbing i skolen. I rapporten «Jeg vil drømme gode drømmer» gjengis sitater og erfaringer som eksempler på hvor galt det kan bære av sted når de voksne ikke reagerer klart, tydelig og raskt når barn blir plaget. I flere tilfeller har lærere og skole bidratt til å gjøre alt verre, enten ved at mobbeofferet får deler av skylden for det som skjer eller ved at offeret stigmatiseres. Rapporten trekker også fram hvor lite som skal til for å snu situasjonene til det bedre.
– Systemet som skal hjelpe barn fungerer ikke godt nok slik det er i dag. Vi må våge å tenke nytt, sier barneombud Anne Lindboe.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lytt til barna
Rapporten inneholder en lang rekke konkrete råd fra barna om hva som må gjøres i skolen, hva de voksne må gjøre bedre og hvilke tiltak som fungerer best. Rådene ble tirsdag overlevert Djupedalutvalget, som i sin tur skal overrekke kunnskapsministeren anbefalinger om tiltak mot mobbing i skolen. Djupedalutvalget ble utnevnt av regjeringen i fjor, for å komme med råd for å bedre skolemiljøet og redusere mobbing. De har tiden fram til påske på seg til å få arbeidet ferdig.
– Vi synes jo de [myndighetene] bør følge alle rådene som barna gir. Men skal vi trekke fram ett råd, så er det å ta barna på alvor når de sier de blir mobbet, sier barneombud Anne Lindboe til NTB.
Flere av barna får beskjed om at de er sutrete, andre er blitt skjelt ut av læreren og andre igjen forteller at mobberne blir trodd i større grad enn de som blir plaget.
I noen tilfeller kommer det fram at lærerne også bidrar til mobbing ved å bruke kallenavn på utsatte elever.
Tydelighet
Barna er helt klare på at voksne som reagerer på mobbingen raskt, tydelig og med regler for hvor grensene går, er de som gjør jobben best. Det gis eksempler på mobbesituasjoner der alt har løst seg når en klasse har fått en bedre lærer. Et standardskjema som skal fylles ut ved alle tilfeller om rapportert mobbing og deretter sendes til mobbernes foresatte, har hjulpet et annet sted. Barneombudet trekker fram tre gode råd om hvordan mobbere skal håndteres:
– Snakk med foreldrene til dem som mobber. Sørg for at det er mobberne som blir satt for seg selv, ikke ta ut de som blir plaget. Undersøk hjemme hos dem som mobber, det kan hende de ikke har det bra hjemme, sier Lindboe.
Hun er enig med barna i at skoler som ikke stanser mobbing, må få bot.
– Skolen må eventuelt få hjelp fra noen utenfra til å starte prosessen og komme i gang, for eksempel kan skoler uten mobbing gi tips til andre. (©NTB)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fakta om mobbing
* I Norge sier 10 prosent av barn og unge at de blir gjort narr av eller ertet på skolen slik at de blir lei seg flere ganger i måneden.
* Mobbetallene i skolen har vært stabile over tid.
* Alvorlig og langvarig mobbing og annen krenkende atferd kan i verste fall gå ut over læring, utvikling, liv og helse.
* Felles for de vondeste og mest krenkende opplevelsene er at noen tar noe som er nært, kjært, viktig og identitetsskapende og latterliggjør det: Personlighet, kropp, familie, bakgrunn eller klesstil.
* Årsakene som oppgis til at noen mobber, varierer, men noen går igjen: Det å ikke ha råd til de fineste klærne av de riktige merkene, mobbing knyttet til et ideal om å være rik og pen, populær og vellykket, samt annerledeshet generelt, for eksempel å leke mest med barn av motsatt kjønn eller å ha samisk eller annen etnisk bakgrunn
* Barn med enslige forsørgere ser ut til å være spesielt utsatt.
(Kilde: Barneombudet)
(©NTB)
