Barnepsykolog advarer mot henrettelser på Facebook

Mellom bilder av blide barn på første skoledag og solbrente familier på ferie ligger en video som viser kaldblodig drap av sivile i Irak. Barnevakten og psykolog Magne Raundalen roper varsku.

Den nesten fem minutter lange videoen begynner med en serie arabiske tegn. Deretter hører vi noe som minner om en tale på arabisk før en kolonne med lastebiler kommer til syne.

Kameraet zoomer inn på lasteplanet der mennesker ligger tett i tett. Nye bilder viser menn som ligger bakbundet på magen. «Allahu akbar» blir proklamert igjen og igjen. Så begynner fanger og fangevoktere å rope til hverandre.

Noen gråter. Vi får se en mann i svarte klær som jager fangene fra lasteplanet og ut i et ørkenområde mens det synges vakkert på arabisk i bakgrunnen. Så begynner likvideringene. Vi er tett på. Skuddene rammer systematisk den ene fangen etter den andre til alle i rekken er drept.

– Fester seg i sjelen

Kjellaug Tonheim Tønnesen, rådgiver i Barnevakten, er rystet over at videoen deles på Facebook.

– Innholdet i filmen er helt forferdelig, sier hun. Tønnesen har selv sett bilder fra krigen «med drepte barn som ligger strødd omkring innimellom alt annet hyggelig på Facebook».

Rådgiveren synes like fullt at problemstillingen er vanskelig fordi hun forstår at verden har behov for å vite hva som foregår og få anledning til å bry seg. Samtidig vet hun at de grusomme inntrykkene som barn og ungdom får «fester seg på netthinnen og i sjelen».

– Mange vil trenge hjelp til å bearbeide det de ser, sier Tønnesen. Hun har selv en datter hjemme som hun opplever at hun må beskytte. Derfor er hun bevisst på å passe på sin egen Facebook-skjerm og andre nyhetskanaler.

– Hun hadde aldri tålt dette, slår hun fast, og ber voksne tenke gjennom hva de deler og med hvem, siden mange er venner med barn på Facebook.

Les også: Hatet mot de andre

Grusom virkelighet

Barnepsykolog Magne Raundalen er også bekymret.

– Det er et stort problem at mer og mer grusom virkelighet, og for så vidt også fiksjon, er tilgjengelig for alle, sier han.

Raundalen advarer – Det er skadelig med veldig skremmende bilder og eksponering som inneholder menneskeforakt og grusomheter. I det hele tatt må vi være på vakt overfor inntrykk som er det motsatte av det vi vil oppdra barna våre til, sier han.

Psykologen fastslår at dagens foreldre har fått en mer alvorlig foreldrerolle der de skal begrense strømmen av nedbrytende og skremmende inntrykk.

– Vi er i motvind, sier han.

Magne Ranundalen får stadig reaksjoner fra foreldre og andre på det som er tilgjengelig for barn.

– Før kunne vi klage til NRK. Nå er ansvaret og kontrollen flyttet hjem.

Les også: Muslimer i Norge trommer sammen til demonstrasjon mot Den islamske staten (IS)

Del av nyhetsbildet

Supernytt er NRKs nyhetstilbud for barn. Redaktør Frank Sivertsen sier til Dagen at redaksjonen i forrige uke bestemte seg for å lage en sak om Irak siden det nå er en så stor del av nyhetsbildet.

– Vi må forklare det som skjer, men det er viktig for oss å velge bilder som ikke skaper unødig frykt, slik som de som er brukt på Facebook.

Sivertsen er tydelig på at bilder der noen retter våpen mot et menneske og skyter ligger utenfor grensen for det som går an å vise barn. Bilder av IS-medlemmer som bare skyter, uten at de sikter på eller treffer noen, ligger derimot innenfor grensen, har redaksjonen avgjort.

– Vi ønsker ikke å vise nærbilder av skyting eller av blod.

Supernytt får sjelden henvendelser fra foreldre, men er ute på skoler for å høre hva barn vil ha.

– De liker å få med seg nyheter og da ønsker vi å være et sted hvor de kan bli oppdatert på nesten alt, sier Sivertsen.

– Trenger forklaring

Aftenposten tilbyr også barn nyheter gjennom ukeavisen Aftenposten Junior. Redaktør Guri Leyell Skedsmo forteller at redaksjonen skriver om det som skjer i Irak.

– Barn får med seg disse nyhetene enten vi vil eller ei, og de trenger en skikkelig forklaring, sier hun.

Aftenposten Junior velger å ikke dvele ved grusomme detaljer, men forsøker å peke på eventuell fremdrift, hva verdenssamfunnet forsøker å få til og hjelpesendinger som kommer frem.

– Det er en krevende balansegang, for vi ønsker heller ikke å dekke for mye til. Ser vi på de store linjene kan vi likevel forsøke å peke på håp for bedre tider.

Ved skremmende hendelser, som de Facebook-videoen viser til, leter redaksjonen seg frem:

– Vi hjelper barna finne knagger som at ting skjer langt borte og at krigen ikke kommer hit, sier hun.

Daglig opplever Aftenposten Junior-redaksjonen at leserne deres trenger hjelp til å rydde i all informasjonen som de får gjennom tv, radio og nettet.

– De fortjener en versjon av nyhetene som de kan forstå. Vi låner pedagog Jon-Håkon Schultz sine ord om å «åpne for å forstå og lukke for å få fred», sier redaktøren.