Partileder Knut Arild Hareide under Kristelig Folkeparti sin oppsummerende pressekonferanse torsdag. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Flyktningreglene kan bli endret

Stortingsgruppene til samarbeidspartiene Frp, Høyre, KrF og Venstre er enige om å be regjeringen gjennomgå retningslinjene for uttak av kvoteflyktninger.

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for uttak av overføringsflyktninger, fastsatt av Stoltenberg-regjeringen i 2010, i lys av erfaringer fra uttak av flyktninger fra Syria våren 2014», heter det i forslaget som de fire partiene legger fram fredag.

– Kritikken som er blitt reist mot regelverket for utvalg av flyktninger bør føre til at vi får en ny og fordomsfri gjennomgang av regelverket basert på de erfaringene vi har gjort med utvalg av flyktninger fra Syria, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Grande legger til at dette også må sees i lys av tiltak som regjeringen har varslet for bedre tilretteleggelse for bosetting av flyktninger i kommunene. Det er stort etterslep etter de rødgrønne på dette feltet, mener Venstre-lederen.

Skylder på de rødgrønne

Retningslinjene som blir brukt i dag for å velge ut hvilke flyktninger som får komme til Norge, ble vedtatt av de rødgrønne i 2010, ifølge Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide.

– Regjeringen har brukt kommunenes kapasitet som argument for å utelate syriske flyktninger med store helseplager. Det argumentet er det de rødgrønnes retningslinjer som har gitt dem, sier Hareide til NTB.

Han er glad for enigheten mellom samarbeidspartiene og håper regjeringen følger opp.

– Erfaringen fra uttak av kvoteflyktningene fra Syria, viser tydelig at retningslinjene til de rødgrønne må gjennomgås, og jeg er glad for at samarbeidspartiene er enige om dette, sier Hareide.

Brev til Solberg

Uttalelsene fra Grande og Hareide torsdag kveld kom bare timer etter at åtte organisasjoner ba statsminister Erna Solberg (H) om å styrke kommunenes flyktningmottak.

I et brev til Solberg ber Amnesty, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk organisasjon for asylsøkere, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors og Unicef om at Solberg må gjøre det enklere for Norge å ta imot flere syriske krigsflyktninger.

Utsiling

FNs høykommissær for flyktninger har bedt Norge bidra ved å motta noen få av de 1 million syriske flyktningene som i dag er midlertidig innlosjert i flyktningleire i Tyrkia. Regjeringen har sagt ja til å ta imot 1.000 kvoteflyktninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er 1.000 flyktninger fra Syria vi har sagt ja til i år, og det er det vi forholder oss til, sa statssekretær Himanshu Gulati (Frp) i Justisdepartementet til NTB tidligere denne uken.

Han la til at regjeringen i budsjettet til høsten skal avgjøre hvor mange Syria-flyktninger som får lov til å komme til Norge neste år.

Aftenposten skrev mandag at sårede og syke skal velges bort. Bakgrunnen er at kommunene ikke har kapasitet til å tilby tilstrekkelig helsehjelp. Justisminister Anders Anundsen (Frp) ser på det som et dilemma, men viser til at kommunene og helsevesenet er under press.

– Noe har sviktet

Det er noe som har sviktet ved den politiske og moralske holdningen i de rikeste europeiske landene, mener Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

– Det er klart det er plass i rike, fredelige og grisgrendte Norge, sa Egeland til Dagsavisen tidligere denne uken.

– Iskaldt

Krf-representant Geir Bekkevold mener det er uakseptabelt å si nei til å ta imot hardt sårede og traumatiserte flyktninger fra Syria. Også Venstre-leder Trine Skei Grande ba tidligere denne uken regjeringen ta grep.

Det tidligere rødgrønne regjeringspartiet Sosialistisk Venstrepartis representant Karin Andersen reagerer på regjeringens linje. Hun har overfor NTB kalt politikken iskald.

Hun utfordret mandag Venstre og KrF til å gripe inn overfor regjeringen slik at kommuner som bosetter flyktninger får dekning for sine utgifter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Norge har fylt Syria-kvoten på 1.000 flyktninger
Les også
EU betaler 1,7 milliarder til palestinske områderSelvstyre-støtte
Les også
Ingen bedring i Sentralafrika
Les også
– Nå drar de siste kristne fra MosulISIL