Skeptiske til merkelappen «liberal»

Innholdet i betegnelsene «liberal» og «konservativ» har endret seg med årene, advarer professor ved Det teologiske fakultet.

Dagen har skrevet flere artikler om Menighetsfakultetet etter at rektor ved fakultetet, Vidar Haanes, 4. august slo fast at MF «ikke lenger er et bolverk mot liberal utvikling». På fredag stod det et intervju med MF-professor Jan-Olav Henriksen. Han ble brått landskjent talsmann for vielse av samkjønnede par gjennom sin deltagelse i Debatten på NRK i vår. Henriksen er samtidig tydelig på at Jesus er eneste vei til frelse og gir uttrykk for at han er en klar tilhenger av misjon.

Espen Ottosen, informasjonsleder i NLM, har brukt en god del tid til å delta i debatt om bibelsynet ved Menighetsfakultetet. Han mener det er en sammenheng mellom de liberale teologer som preget debatten på 1900-tallet og dagens teologer, enten de står i MF-tradisjon eller ikke.

– Det dreier seg om frimodighet til å korrigere eller annullere bibeltekster, sier Ottosen.

Les også: Utviklingen i fagteologien og mitt farvel med MF

Historisk skille

Hallgeir Elstad, professor ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo, arbeider med norsk teologi i endring i det 20. århundre. Han viser til at betegnelsene «konservativ» og «liberal» representerer et historisk skille. For ham er liberal teologi først og fremst en retning som hadde sin storhetstid rundt 1900-tallet.

– Bakgrunnen for at MF ble opprettet var for å være et alternativ til liberalteologien.

Elstad advarer at det blir en forenkling å bruke betegnelsene «liberal» og «konservativ» i dag fordi innholdet har endret seg med årene. Han definerer de teologiske debattene som «grensedebatter», og viser til kvinneprest- og homofilispørsmålet. TF-professoren tror et viktig skillepunkt går i bibelsyn og på hvilken måte en tenker om Bibelen som autoritet.

Han registrerer at utviklingen historisk sett går i en mer liberal retning.

– MF gjenspeiler den allmenne og teologiske utviklingen, men det er interessant å se at MF ikke er det MF som ble stiftet i sin tid. Institusjoner endrer seg i takt med tidens gang, det gjelder både MF og TF, sier professoren.

Merkelapper

Preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, synes det er lite fruktbart å snakke om «liberal teologi», som hun mener til dels har vært brukt både upresist og galt.

– Begrepet setter merkelapper som ikke stemmer, og plasserer folk i bås, sier hun.

Haugland Byfuglien påpeker at liberal teologi stilte spørsmål ved åpenbaringen, de sentrale kristne dogmene og teologi som vitenskap.

– Nå brukes det ofte om de ulike syn på etiske spørsmål, hvor de som fastholder kirkens tradisjonelle syn på for eksempel gjengifte, kvinnelige prester og homofilt samliv kalles konservative, i motsetning til dem som har arbeidet seg frem til at kirken må endre oppfatning på disse spørsmålene.

Hun mener betegnelsene i langt mindre grad handler om uenighet i troslære, og viser til at mange teologer som blir betegnet som liberale har et tradisjonelt luthersk syn både på åpenbaring og læren om Jesus. Biskopen mener bås-settingen hindrer gode, viktige og vanskelige samtaler om spørsmål som utfordrer kirken som fellesskap og som enkeltindivider.

– Jeg tror også at slike betegnelser får mange til å forlate kirken eller holde seg på avstand.

Les også: Seksjons leder har sagt opp ved MF

– Sidrumpa

Espen Ottosen advarer også mot å sette folk i bås for fort. Han mener imidlertid at det finnes noen spørsmål som tydelig viser hvor et menneske står teologisk. Som eksempel nevner han Jesus som eneste vei til frelse, livets to utganger og de klassiske spørsmål «som i større grad ble diskutert før», nemlig realiteten bak jomfrufødsel og oppstandelsen.

Men Ottosen plasserer også homofilt samliv i kategorien «spørsmål som det ikke går an å tolke Bibelen ulikt i».

Teologen opplever «vranglære» som et sterkt ord, og ønsker å være forsiktig med det «fordi Bibelen oppfordrer oss til ikke å være dømmende», Samtidig viser han til at det har vært vanlig i den evangelikale fløy av kirken å tenke at et ja til homofilt samliv er vranglære «fordi mennesker føres vill».

– Å velsigne det Gud fordømmer ligger det et veldig alvor over, sier han.

Ottosen er ikke spesielt glad i begrepet «konservativ kristen» heller.

– Det kan oppleves sidrumpa for oss som tenker at det også er gangbar teologi i vår tid. Poenget er ikke å være reaksjonær, men stå fast på det som den kristne kirke har forkynt til alle tider, sier han.

Les også: Bruker MF som skrekkeksempel

– Det sentrale

Biskopen i Møre, Ingeborg Synøve Midttømme, er mer opptatt av hva som er det sentrale i den kristne tro, «det vi ikke kan være foruten hvis vi fortsatt skal kalle oss kristne». Hun peker på Jesu lidelse, død og oppstandelse «der veien til Gud går gjennom Jesus Kristus».

– Skal vi bruke merkelapp må vi spørre om hva minimumskravet er som vi ikke kommer utenom. Majoritetskirken i Norge har en luthersk identitet der trosbekjennelsen sier noe om kjernen i troen.

Møre-biskopen tror merkelapper som «konservativ» og «liberal» lukker mer enn de åpner.

– Er det noe vi trenger i dag, så er det å åpne opp, holde hodet kaldt og hjertet varmt.

Møre-biskopen bruker sin egen vei til prestetjeneste som et eksempel og forteller at de som ønsket kvinner velkommen til tjeneste ikke lenger ble regnet som konservative kristne.

– Men jeg som ble ordinert til prest da jeg var 26 år, har jo vokst opp i en kristen, konservativ tradisjon og blitt møtt med en forkynnelse som traff meg, og som jeg opplevde som et kall, sier hun.

Midttømme forteller at det var vanskelig for henne å finne støtte for valget sitt fordi hun var kvinne.

I dag er hun mest urolig for at merkelapper og båser hindrer mennesker «som er døpt, har sin bibel og folder sine hender» i å definere seg innenfor troens rom. Trosopplæringsreformen gir henne håp.

– Mens besteforeldrene fremdeles lurer på om de tilhører fellesskapet gir vi næring til barns tro og liv.