Ser på troskrise som frigjøring fra tvangstrøye

Etter 19 år som katolsk prest i Norge, sluttet Rudi Kessel (75) som prest og mistet troen på Gud.

Han kaller seg en «frigjort eks-prest». For 30 år siden tok Rudi Kessel avstand fra prestegjerningen og troen som han hadde misjonert for i 19 år i Norge.

– I min opplevelse var det en frigjøring fra en tvangstrøye, ikke en krise. Jeg ble ferdig med troen, og så begynte livet, sier Kessel.

Dagen møter han noen timer før han deltar i Protestfestivalens debatter i Kristiansand tirsdag kveld om tro og tvil, og tilstrømmingen til katolisismen.

Liturgi og røkelse

Kessel langer ut mot nordmenn, særlig de i overklassen, som konverterer til Den katolske kirke.

– Jeg forstår ikke hvordan en intellektuell, som ikke har vært aktiv på det religiøse området, plutselig går over til katolisismen. Det er et erkekonservativt system med en opplyst enehersker på toppen som bestemmer alt, sier eks-presten.

Han tror konvertitter kan lokkes av at de tenker at Den katolske kirke er uforanderlig.

– De tenker at kirken har rik liturgi, røkelse og store jippoer med pavereiser. Jeg tror noen av dem synes at Den norske kirke er blitt litt stusselig og kjedelig. Noen konvertitter jeg har intervjuet synes at Den norske kirke har blitt alt for sosialdemokratisk og kjedelig. De vil ut av det provinsielle og til det globale.

Religiøst svermeri

Kessels trosreise startet midt i tenårene i hjemlandet Belgia. Han trengte trygghet og noe å tro på, og det naturlige var å søke til Den katolske kirken, slik alle rundt han gjorde.

– Jeg ble grepet av et slags religiøst svermeri da jeg var 15-16 år. Jeg fant trygghet i fortellingen som omga meg. Det var fint med en god far i himmelen som jeg får støtte hos, som bønnhører meg.

Men nettopp bønnesvar ble en utfordring for Kessel i årene som kom.

Etter å ha utdannet seg til katolsk prest, flyttet han i 1965 til Norge og jobbet som ungdomsprest til 80-tallet. På slutten av karrieren var han ett år som prest i Bergen og et par år som prest i Oslo.

Hver dag fram til Kessel var 45 år, skrev han dagbok om hva han tenkte, håpet og forventet, og hva han ba til Gud om.

– Jeg ba ikke om å vinne i lotto, men for eksempel at en person skulle få troens gave og den slags. Så en gang gikk jeg gjennom alle dagbøkene, det er mange tusen sider, og prøvde å finne eksempler på bønnhørelser. Jeg fant ingen, enda jeg har bedt som få har gjort, sier Kessel og ler litt.

– Jeg gjorde min bit av avtalen med Gud, han gjorde det ikke, oppsummerer han.

Følte seg snytt

– Opplever du det sårt, å ikke bli bønnhørt?

– Jeg følte meg etter hvert litt snytt eller bedratt. Det begynte som en slags protest om hvordan det kunne ha seg. «Hvor er du?» Til slutt forvitret troen helt.

– Hvor mye mener du at du burde fått svar på?

– J eg fikk ikke svar på bønner som helt åpenbart var gunstige for både den jeg ba for, Guds rike og meg.

– Da jeg var 35 år, sa en jente i en instrumentalistgruppe i kirken at hun måtte slutte fordi hun ikke egentlig trodde på Gud. Jeg ba henne gi Gud en sjanse. Vi avtalte at vi begge skulle be i rundt to måneder, men hun kom tilbake og sa at det ikke nyttet.

– Jeg hadde satset på noe, tatt risikoen på å dumme meg ut, det var et trosengasjement fra min side. Den episoden satte sine spor.

– Ble du skuffet over Gud?

– Ja, den gangen var det revolt, protest og banning. Nå tenker jeg at Gud bare er tankespinn som mennesker har funnet på. Jeg kan ikke være sint på et tankespinn.

Det ondes problem

Men det var politikk internt i den katolske kirke som førte til at Kessel sa opp jobben. I forbindelse med at arbeidere i Polen krevde retten til å fagorganisere seg, sendte paven ut et brev om at prestene i Den katolske kirke ikke fikk organisere seg.

– Det var den utløsende faktoren, sier Kessel.

Den nagende tvilen gjorde seg også gjeldende. Han peker på det ondes problem som et evig tilbakevendende spørsmål.

– Der har kristendommen ikke funnet noen svar. Du har en god mektig Gud som vil det beste med mitt liv, også bruker han ikke sin allmektighet eller godhet til å bønnhøre.

– Noen vil forklare det ondes problem med at menneskets frie vilje, som ville bli tatt bort om Gud grep tydelig inn?

– Det er bare desperate forsøk for å løse et logisk problem. I katolsk teori var Maria uten arvesynd og onde tilbøyeligheter, men hadde likevel fri vilje. Gud kunne jo bare skapt millioner av Maria-er, sier Kessel.

Kritisk til seksualmoral

Han fikk også nok av kirkeapparatet i Den katolske kirke, som han mener er konsentrert rundt en maktelite på toppen.

– For eksempel klarer ikke folk å leve opp til seksualmoralen. De må ydmyke seg og skrifte, underkast seg systemet hele tiden. Det gjelder også protestantiske miljø. Det er tvilsomme greier, synes jeg.

Kessel er kritisk til at Den katolske kirke fortsatt er så «bastante» at de «ser på kvinner som b-medlemmer, homofili som en vederstyggelighet» og ikke tillater kondomer.

– Var det mest befriende å komme seg ut av Den katolske kirke eller ut av troen?

– Jeg sluttet først som prest. Så ble jeg kastet ut av kirken fordi jeg ville gifte meg, men ikke fikk såkalt dispensasjon. Da jeg stod helt utenfor og kunne tenke fritt for første gang i mitt liv, raste hele troskonstruksjonen sammen som et korthus. Da skjønte jeg at det er oppspinn alt sammen.

I dag kaller Kessel seg for agnostiker.

– Ville du forblitt i kirken og troen dersom du hadde møtt en kirke som var mer imøtekommende?

– Jeg ville blitt en stund til, men jeg hadde ikke vært der nå. Det er jeg nokså sikker på.