Roser kurdisk gjestfrihet

Kurderne har selv opplevd folkemord. Er dette en av grunnene til at de gang på gang åpner dørene for mennesker på flukt?

Domprost Jan Otto Myrseth antydet en slik sammenheng da Bergen KrF ondag kveld inviterte til støttemarkering for kurdere og minoriteter på flukt i Nord-Irak.

– Kurdistan har lange tradisjoner for å beskytte og ta vare på minoriteter. Kanskje bunner dette i at de selv har erfart undertrykking og folkemord, sa Myrseth, som selv besøkte Nord-Irak for noen år siden. Her møtte han kristne flyktninger som var utsatt for alvorlige trusler og hadde opplevd at hjem og butikker ble brent. Disse menneskene hadde funnet en trygg havn i Kurdistan. Men han besøke også Halabja, byen der Saddam Hussein gasset 5000 kurdere i hjel i 1988.

– Halabja gjorde et sterkt inntrykk. Det viste hvordan makten kan krenke menneskeverdet, sa Myrseth.

Les også: Be for dem som forfølger deg

Generøse, tross uro

Per Ove Berg, pastor i Credokirken, viste også til sammenhengen mellom kurdernes vonde historie og dagens gjestfrihet. Berg har hatt tett kontakt med kurdere gjennom mange år. Han har reist mye i de kurdiske områdene, både i Tyrkia og Irak.

– Kurdistan er så og si det eneste området, i tillegg til Libanon, der kristne kan flykte og redde livet. Dette har pågått i mange år, sa Berg og fortalte at det til tider har vært uro blant den kurdiske befolkningen i forhold til at regionen har tatt imot så mange flyktninger.

– Denne uroen imøtegikk president Masoud Barzani med å peke på at kurderne selv har vært flyktninger. «Derfor skylder vi å være generøse mot dem som er på flukt», sa han.

Per Ove Berg understreker at Kurdistan har hatt en demokratisk prosess som har skapt en relativ frihet.

– Jeg kjenner selv mennesker som har kommet til tro på Jesus og som har fått myndighetenes beskyttelse for sin tro og overbevisning, sa Berg, som konkluderte med at det er utrolig viktig å stå opp for mennesker i nød, men også å hjelpe de kurdiske selvstyremyndighetene.

Les også: Bekrefter massakre av yazidier i Nord-Irak

Parallell til Sinjar

For Haji Akman, tyrkisk kurder og forsker ved Universitetet i Bergen, ble folkemordene i Halabja og Anfal en politisk og identitetsmessig vekker.

– Dette er sår som vi aldri blir kvitt. Minnene om disse grusomhetene blir overført fra generasjon til generasjon, sa han og drar paralleller mellom disse hendelsene og Islamsk stats (IS) overgrep mot yezedi-kurdere på Sinjar-fjellet, fordrivelsen av kristne fra Mosul og ødeleggelsen av hellige steder for begge gruppene.

– IS har startet en etnisk rensing av historiske proporsjoner. De er arvtakere etter de mange despotene som har rammet Kurdistan gjennom historien, sa Akman, som instendig oppfordrer til å ta IS alvorlig.

– Det er bemerkelsesverdig at de eneste som til nå har kjempet mot disse jhadistene er kurderne. Det er et tankekors for meg at disse fanatiske gruppene får fortsette å operere i området og utvide sine territorier. Vi trenger at det internasjonale samfunnet er med oss. Samtidig er det på tide at vi roper ut og støtter kurdernes selvstendighet, formante han.

Rørt over støtte

Credokirkens romslige kafé var smekk full av tilhørere på KrFs støttemarkering. Foruten Bergens-politikere fra en rekke partier og folk fra ulike menigheter, var der også en stor gruppe kurdere. Flere av disse uttrykte stor takknemlighet over at så mange kom for å vise sin støtte til kurderne,

– Det er første gang jeg har sett så mange nordmenn og kurdere komme sammen om kurdernes sak, sa leder for Kurdisk kulturforum i Hordaland, Tara Shwani.

En av dem som viste støtte, var biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug. Han uttrykte sorg over at kristne brødre og søstre blir marginalisert i hele Midtøsten og drevet vekk fra det som er gammelt, kristent kjerneområde.

– Men vår solidaritet må ikke bare gjelde kristne. Den må også gjelde yezedier, muslimer og andre som er under press, understreket biskopen, som har oppfordret prestene i bispedømmet til å ta alle forfulgte i Nord-Irak med i bønn førstkommende søndag.

En annen som viste sin oppriktige medfølelse var SVs Samba Njie, som selv er sunnimuslim fra Ghana.

– Når jeg ser det som skjer, og at det kalles islam, er det ufattelig. Selv er jeg oppdratt til å vise kjærlighet til medmennesker uansett religion, sa Njie, som i barndommen ble sendt på katolsk skole i ti år av sin strenge muslimske far.

– Som muslim føler jeg meg flau over at noen kan bruke religionen på denne måten, sa han med henvisning til IS.

Samtlige partier i bystyret i Bergen vurderer nå å gå sammen om et brev til Stortinget der de ber om økt norsk innsats for flyktningene i Nord-Irak.

– Det er ikke så ofte at SV er enige med FrP, men denne gangen står vi sammen, bemerket Njie.