Kritisk til dødshjelp «av hensyn til andre»

«Skal vi legge aktivt til rette for at de svakeste og mest sårbare blant oss kan velge døden, av hensyn til oss», spør overlege og humanetiker Morten Horn.

– Det er vanskelig å forstå at hjelp til selvmord vil forbedre menneskeverdet, sier han til Dagen.

Før jul advarte overlege og humanetiker Morten Horn i Dagen mot at aktiv dødshjelp vil bli innført i Norge ved en glipp, på grunn av rørende historier, framfor dyptgående debatt.

I helgen stod pensjonist Ragnvald Sagen fram i VG og hevdet at menneskeverdet ville forbedres dersom aktiv dødshjelp blir tillatt. Argumentet var at det var viktig å ha muligheten til å avslutte sitt eget liv ved dødelig sykdom.

Grense for selvmord

Horn peker på at mange mennesker i dag lever med store funksjonstap.

– De er avhengig av andres hjelp, ofte til de mest intime og dagligdagse gjøremål. Som helsearbeider kan jeg ikke godta at disse menneskene skal ha et dårligere menneskeverd enn det vi funksjonsfriske har, sier overlegen.

Årlig registreres i snitt 530 selvmord i Norge. og Folkehelseinstituttet antar at det er rundt 5000 selvmordforsøk i året.

Horn stiller spørsmål ved hvor grensen skal gå for hvem som skal få og hvem som skal nektes aktiv dødshjelp.

– Hvem skal ha ansvaret for å bestemme om en person skal få slippe, samtidig som andre må henvises til å lide videre eller forsøke å begå selvmord på egen hånd?

Verdiløse liv

Også Morten Magelssen, forsker i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, reagerer på utspillet til Saagen.

Han understreker overfor Dagen at noen vil oppleve det som en trygghet at en dødbringende pille er tilgjengelig, selv om de ikke nødvendigvis gjør bruk av den.

– Men jeg vil spørre tilbake hva som best styrker menneskeverdet: Et fortsatt forbud mot eutanasi, der staten sier at alle mennesker er verdifulle og at ingen får ta en annens liv - eller en åpning for eutanasi, der staten kommuniserer at noen liv ikke er verdt å leve, spør Magelssen.

Han mener at legalisering av aktiv dødshjelp sender et «iskaldt signal».

– Hvis eutanasi blir en tilgjengelig mulighet, vil det også forme negativt hvordan syke og døende ser på seg selv og sin verdi som mennesker.

Mangel på omsorg

I helgen stilte komiker Anne-Kat Hærland på barrikadene for å gjøre aktiv dødshjelp lovlig i Norge.

«Hvordan livet skal ende må være noe man bestemmer selv. Om jeg blir pleietrengende på en slik måte så har jeg ikke lyst til at andre mennesker skal stelle meg og mate meg. Jeg vil ha retten til å velge vekk å være en byrde. Individet skal kunne velge», skriver hun i en kronikk i VG Helg.

– Problemet i vårt samfunn er snarere mangelen på helsepersonell som kan gi pleie og omsorg, som har nok tid til at de kan gi hjelp til matinntak på en verdig og omsorgsfull måte, sier overlege Horn.

Skamfull byrde

Magelssen peker på at det er naturlig for mennesker å ligge andre til byrde i noen livsfaser.

– Mange ligger, nøkternt og objektivt vurdert, andre til byrde, for eksempel barn, eldre, funksjonshemmede og kronisk syke. Det er ikke noe unaturlig, skamfullt eller uverdig i å være en byrde for andre. Tør vi å stole på at våre medmennesker vil oss vel og tar vare på oss når vi trenger det? Eller forlanger vi uinnskrenket selvråderett i livets siste faser, spør forskeren.

Glatter over debatt

Horn mener at debatten om aktiv dødshjelp er vanskeligere enn Anne-Kat Hærland har innsett.

– Spørsmålet om legalisering av aktiv dødshjelp handler om hvorvidt staten skal tillate leger eller andre «dødshjelpere» å ta livet av personer som har bedt om det, eller utstyre dem med midler til å begå selvmord, sier han, og fortsetter:

– De som først og fremst er tiltenkt dette tilbudet, er mennesker som er avhengige av andres godvilje og hjelpsomhet, de svakeste og mest sårbare blant oss. Skal vi legge aktivt til rette for at de kan velge døden, av hensyn til oss? Debatten blir ikke enklere av at man glatter over de vanskelige sidene ved den, sier overlegen.