Jobber dugnad for asylbarna

Kampen for asylbarna har forandret livet til Aina Heldal Bøe.

Et kjapt søkeresultat på Google forteller om det sterke engasjementet Heldal Bøe har for asylbarna. I Nettavisen i fjor blir hun omtalt som «en nabokjerring for asylbarn», og det var slik det begynte; med en nabofamilie som fikk brev fra Utlendingsnemnda om at de skulle kastes ut av Norge.

Bestevenn

Etiopiske Nathan var seks år den gangen, og bestevenn med hennes eldste sønn. Etter hvert skulle han bli symbolet på de rundt 600 barna som hadde fått endelig avslag etter å ha bodd i Norge i tre år. Nathan og familien hans fikk endelig opphold i 2013, men engasjementet til Bøe stoppet ikke der. I sommer satte hun i gang en dugnad for å kunne tilby gratis rettshjelp til de lengeværende asylbarna. Fire måneder senere har de fått inn rundt 500.000, og er på god veit mot å nå målet på en million, som sikrer at alle de lengeværende barna får informasjon om de nye reglene og gratis rettshjelp.

«Søk det som er rett»

I leseteksten fra Jesaja førstkommende søndag oppfordres det til å holde opp med å gjøre ondt, og lære å gjøre godt. Videre står det: «Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!»

Heldal Bøe tenker at bibelteksten handler om rettferdighet og solidaritet med de svake, og om nestekjærlighet.

– Å stå opp for det som er rett, og hjelpe de som trenger det, føyer hun til.

I arbeidet med Nathan-saken fikk hun et innblikk i hvordan vi behandler barn i Norge, og hvor svak rettsstilling de har. Den lærte henne mye om politikk, media og forvaltning.

– For meg personlig endret den saken livet mitt. Forskjellen på meg og en politiker som holder på med disse sakene, er at jeg er hjemme hos disse barna, og har familien hjemme hos meg. Jeg har lest veldig mange vedtak som gjør at jeg ikke kan legge disse sakene til side når arbeidsdagen er over. Jeg har ikke noe annet alternativ enn å følge saken videre, forteller hun.

Like muligheter

Nathan-saken er en av flere tilsvarende saker hun har engasjert seg i. Penger som ble samlet inn til Nathan, har også gått til å hjelpe ti andre familier i tilsvarende situasjon.

– Mitt mål er at asylbarna skal få like muligheter, og ikke være avhengig av støttegrupper.

Heldal Bøe opplyser at en av familiene som fikk penger, ble forsøkt tvangsutsendt to ganger. Uten advokat ville de vært sendt ut.

– Det viser bare hvor viktig det er at de har bistand, og at vi kan hjelpe dem, sier hun.

De svakeste

1.juli kom myndighetene med en forskrift som kan gi 140 av de 574 lengeværende barna opphold i Norge. For at det skal skje, må de enten ha en aktiv sak, eller de må sende inn en ny såkalt omgjøringsbegjæring. I tillegg kommer det en ny, varig forskrift i løpet av høsten.

– Det stygge med slike saker er at det er barn det handler om. Barn som i mange tilfeller ikke har foreldre som kan lese eller skrive norsk. De er blant de svakeste av de svake blant oss, og trenger alle som kan stille opp for dem.

På privat basis

I tillegg til at hun har det som jobb, bruker Heldal Bøe også mye av sin private tid til å jobbe med asylsaker på privat basis. De siste fire månedene har hun jobbet med rettshjelpdugnaden fra 06.00 til 07.00 på morgenen, i tillegg til et par timer på kvelden.

– Det har gått ut over alt annet, men jeg har verdens mest tålmodige mann og små barn. Jeg tenker at det jeg gjør, lærer barna noe viktig; at man må bry seg om de som trenger det, og stå opp mot urett. I tillegg har de lært at man ikke må gi seg selv om situasjonen ser mørk ut.

– Hva får du igjen for å jobbe med dette?

– Jeg blir motivert av medgang og motgang, og av politikere som fremstiller ting som om de har ordnet opp, og når jeg vet at de ikke har gjort det. Jeg blir sterkt provosert på barnas vegne. Det handler ikke om bensinpriser eller avgifter, men om fremtiden til barn som har bodd hele barndommen på asylmottak i Norge. Det er fantastisk meningsfullt å se at det nytter å engasjere seg. I tillegg har jeg blitt kjent med mange fine folk innen ulike felt. Mange av dem bruker av sin fritid på denne saken.

Tvangsutsendt

Heldal Bøe bor i Ytre Arna. Der har Bergen kommune et asylmottak, og barna derfra går i barnehagen og på skolen sammen med de andre.

– Alle kjenner noen fra mottaket. Vi bor på et lite sted der man blir lett integrert. I sommer ble tre brødre som hadde gått på skolen tvangsutsendt. De hadde bodd her i fem år og ble hentet om natten og sendt ut, til stor sorg for vennene som satt igjen uten mulighet til å ta farvel. Jeg har kjent på dette i forhold til min egen sønn. Han lurer på hvorfor de må reise ut når de ikke vil, og om de for eksempel snakker bergensk i Etiopia. «Kan noen bestemme at vi må reise til Spania?» spurte han en dag.

– Tvangsretur er nødvendig hvis man ikke reiser frivillig, og det å få barn er ikke noe grunnlag for å bli. Men etter mange år må hensynet til barnet veie tyngst, avslutter Heldal Bøe.