Ber Norge stoppe retur av kristne til Nord-Irak

Kristne irakere trygler Vesten om å ta i mot flyktninger fra kurdisk-styrte områder. Utlendingsnemnda mener at det er trygt for kristne å bli sendt dit.

– Det er alvorlig å sende folk tilbake fordi vi tror de er trygge, men så viser det seg at de ikke er det, sier Heikki Holmås (SV) til Dagen.

Den tidligere utviklingsministeren ber nåUtlendingsdirektoratet (UDI) ogUtlendingsnemnda (UNE) om å gjennomgå situasjonen for minoriteter i de kurdiske områdene.

– Det er fryktelig viktig at norske utlendingsmyndighetene nå tar en ny vurdering av om situasjonen ikke er forverret, slik at minoritetene trenger beskyttelse, sier Holmås.

Han viser til at minoritetene forteller at de føler seg mer utrygge enn tidligere, der de har havnet i skuddlinjen i de kurdiske områdene.

Katastrofalt

– Det som skjer iNord-Irak er katastrofalt, sier Faraj Asmaro (66), leder for St. Joseph kirkeforening for kaldeere i Norge.

850.000 mennesker er nå på flukt etterDen islamske statens herjinger de siste ukene. Mange søker tilflukt i de kurdiske provinsene Dohuk og Erbil i Nord-Irak.

Torsdag skrev Dagen atkristne i Irak ber nordiske land om å ta i mot flyktninger. De føler seg ikke trygge i de kurdisk-styrte områdene fordi de store flyktning-strømmene legger press på lokalbefolkningen.

Les også:– De kristnes eksodus fra Irak kan ikke stoppes

Må revurdere

Torsdag hadde SV-politikerenHeikki Holmås et møte med  Faraj Asmaro og andre representanter for andre minoriteter som utsettes for trusler og vold av Den islamske staten i Nord-Irak.

– De hadde sterke vitnesbyrd. Alle har familier og venner som angripes, er i skuddlinjen og lever i frykt i Kurdistan i Irak. Noen hadde også barn som selv var reist ned for å hjelp barn som var blitt foreldreløse, eller eldre familie, sier Holmås til Dagen.

Asmaro forteller om fire-fem kaldeiske familier som etter mange år i Norge enda ikke har fått oppholdstillatelse.

– De blir ikke trodd på at de er kristne. Jeg har snakket med St. Olavs-kirken som bekrefter at de er kristne. Spørsmålet er om staten godtar det, sier Asmaro til Dagen.

Krav til staten

Han opplyser at noen kaldeiske familier skal ha blitt sendt tilbake til Kurdistan, men han kjenner ikke til at det skal ha skjedd det siste året.

Den katolske kirke oppfordrer norske myndigheter til å legge vekt på religiøse forfølgelse når de gir asyl og opphold.

– Døren bør stå vidåpen til kongeriket Norge når det gjelder opphold til denne gruppen, sier Ingrid Rosendorf Joys, samfunnskontakt i Den katolske kirke, til Dagen.

SV-Holmås er opptatt av Norge må gjøre tre ting:

* Støtte nødhjelp til Nord-Irak og sikre at den kommer fram til både minoritetene.

* Løfte saken i FNs sikkerhetsråd.

* Være tydelig overfor kurdiske selvstyremyndigheter på at de også må beskytte religiøse minoriteter i landet, ikke bare muslimske kurdere.

Nett-TV:Se dokumentaren om opprørerne i Den islamske staten IS: «Sharia og Den islamske staten kan bare bli etablert med våpen»

Kan returnere kristne

I juni stanset UNE og UDI utreiseplikten for irakere, inkludert kristne kaldeere, til åtte provinser. Flere av dem grenser til de kurdiskstyrte provinsene Dohuk, Erbil og Sulaymania i Nord-Irak, der flyktningene strømmer til.

Ifølge Utlendingsnemnda er de kurdiske områdene så trygge at kristne kan returneres dit nå.

– UNE vurderer ikke den generelle sikkerhetssituasjonen i de kurdiske selvstyreområdene (KRI) til å være til hinder for retur av kristne, skriver sekssjonssjef Iselin Ryeng-Lande i UNE i en e-post til Dagen.

I juli ble 39 asylsøkere sendt til Irak, ifølge tall fra Politiets Utlendingsenhet. Ingen av dem skal ha vært kaldeere, etter det Dagen kjenner til.

Ryeng-Lande understreker at UNE følger situasjonen i Irak og de kurdiske områdene nøye.

– UNE foretar løpende vurderinger i lys av endringer i sikkerhetssituasjonen. Vår vurdering vil dermed kunne endre seg etter hvordan utviklingen i landet går, sier seksjonssjefen.

Stoppet retur

Ifølge Utledningsdirektoratet kommer de fleste kaldeiske asylsøkerne fra områdene som allerede har fått returstopp.

– Hovedsakelig har de tilhørighet i Bagdad og områdene rundt Mosul, opplyser avdelingsdirektør Hanne Jendal i en e-post til Dagen.

UDI har tidligere vurdert det slik at enkelte kristne irakere kan være trygge dersom de bosetter seg i de tre kurdiske provinsene.

– Vi har imidlertid ikke henvist kristne til internflukt etter den nåværende forverrede sikkerhetssituasjonen i Sentral-Irak, sier Jendal.