Rådsmøtet i NLM går inn for trossamfunn

Bare én stemte imot da rådsmøtet i Misjonssambandet i helgen vedtok å anbefale opprettelse av et trossamfunn i organisasjonen.

Det var modellen hovedstyret i NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) la fram før rådsmøtet, som fikk overveldende tilslutning da det ble stemt over saken lørdag.

Rådsmøtet gikk for den minimumsløsningen som det later til at også et flertall på grasrota kan kommer til å støtte. Denne løsningen innebærer at man ikke vil «bygge tunge strukturer og binde ressurser i en byråkratisk kirkestruktur», som det heter i hovedstyrets framlegg.

Hovedstyret antar at administrasjonskostnadene til et medlemskartotek fullt ut kan dekkes av det statlige tilskuddet som et trossamfunn er berettiget til. Dermed belastes ikke organisasjonens økonomi.

Samtidig påpekes det at kirkelige handlinger som dåp og konfirmasjon allerede tas hånd om i forsamlinger og foreninger.

Les uttaelsen fra rådsmøtet i NLM: «Siden starten i 1891 har bibeltroskap vært et viktig anliggende for NLM. Dette har også preget rådsmøtet denne gang. Vi kan stole på Bibelen.»

Minimumsløsning

– Debatten forsterket inntrykket fra høringsrundene i organisasjonen, nemlig at folk tenker at vi bør gå for en minimumsløsning, forteller leder Øystein Engås i NLM Norge. Debatten var ikke åpen for pressen.

Engås mener det i prosessen rundt en eventuell opprettelse av trossamfunn i Misjonssambandet har vært en viss uro knyttet til om organisasjonens identitet skulle bli forandret. Han mener vedtaket og debatten under rådsmøtet denne helgen bidro til en styrket tro på at identiteten som misjonsorganisasjon kan bevares også i tiden som kommer.

– Er det dette som er hovedbekymringen blant fotfolket i NLM?

– Det viktigste for de fleste er å bevare oss som en offensiv misjonsorganisasjon, og både delegatene på rådsmøtet og de som har uttalt seg i høringsrunden tenker nok at minimumsløsningen som hovedstyret har gått inn for, ivaretar dette, sier Engås til Dagen.

– Ingen glideskala

Hans tolkning er at flertallet i organisasjonen ikke vil se på dette vedtaket som uttrykk for at NLM er på en glideskala i retning av større strukturendringer.

– Vi har allerede i dag alt som trengs for å kunne tilby trossamfunnstilknytning for våre medlemmer. Vi kan fortsette med akkurat samme aktivitet som før, men vi kan opprette trossamfunn for den som ønsker det, sier han.

Kommenterer ikke

– Vil du selv melde deg inn i et trossamfunn?

– Jeg har ikke kommentert det spørsmålet, og jeg tenker at det ikke er det sentrale her. Vi i ledelsen er forsiktige med å si noe om dette, og det er riktig å være forsiktige med å flagge sånne ting for høyt. Vi vil ikke legge unødig press på den ene eller andre i dette spørsmålet, sier Engås.

– Er det du sier nå, også et råd til lokale forsamlingsledere?

– Gjennom hele prosessen har ikke dette vært en høyprofilert sak for oss, og vi er opptatt av at NLM skal respektere og støtte alle de forskjellige som har ulike syn i saken. Vi legger derfor ingen føringer på hvor den enkelte vil lande, svarer Engås.

Han mener det er mange ulike synspunkter i organisasjonen omkring hva som kan føre til utmeldelse fra Den norske kirke. Det er ikke bare et kirkemøtevedtak i spørsmålet om vielse av homofile par som vil avgjøre, tror han.

– Når det gjelder hva som vil være bestemmende, er det en stor bredde, sier Engås som mener at mange vil melde seg inn i et eventuelt trossamfunn fordi de mener at den lokale NLM-forsamlingen fungerer godt.

– Det vil ikke i første rekke være en protest mot Den norske kirke, og vi ønsker også at det skal være noe positivt i det å knytte seg til NLM Trossamfunn.

– Er dette det navnet trossamfunnet eventuelt vil få?

– Det er det vi nå bruker som arbeidstittel.

Engås understreker at uttalelsen fra rådsmøtet bare er en blant mange høringsuttalelser foran generalforsamlingen neste år.

– Ingen entusiasme

Hovedstyrets leder, Lars Gaute Jøssang, understreker at det ikke er noe stort trykk nedenfra i organisasjonen for å få opprettet kirkesamfunn. Også selv har han nølt litt med å gå inn for opprettelse av kirkesamfunn.

Jøssang sto bak forslaget på generalforsamlingen i Bergen for fem år siden om å utsette saken i påvente av mer utredning og flere høringer. Nå er høringene gjennomført, og Jøssang stemte i helgen for minimumsløsningen – etter for få dager siden å ha kalt et trossamfunn en «sidevogn» på Misjonssambandets virksomhet.

– Trossamfunn er ikke et grep som uten videre utløser mer engasjement og entusiasme for arbeidet vårt, sier han. – Mange ser på dette som noe vi helst skulle ha sluppet, men som vi likevel tar ut fra en samlet vurdering, ikke minst på bakgrunn av utviklingen i Den norske kirke, sier Jøssang.

Han påpeker også at oppimot 1000 barn er døpt på bedehus og i forsamlinger i organisasjonen, anslagsvis over en tiårsperiode.

– Dette representerer et tildriv innenfra, og det kan øke på. Det e allerede etablert konfirmantopplegg rundt om, og vielser og begravelser ligger vel også i løypa. Hva dette vil føre til på sikt for NLM, er det vanskelig å ha en sikker mening om, sier formannen.