Kirkeledere vil fortsette dialogen etter toppmøte

Russiske og ukrainske kirkeledere klarte å bli enige om en felles erklæring etter toppmøtet i Oslo. Dét var ingen selvfølge.

Kirkelederne krever i erklæringen at religionsfriheten må respekteres, også i krigssonen i Øst-Ukraina. De tar avstand fra all vold mot kirkelige ledere, lekfolk og mot religiøse bygninger i regionene Donetsk og Luhansk.

Videre oppfordrer de partene i konflikten til ikke å tillate tortur, kidnappinger, plyndring og handlinger som krenker menneskeverdet.

Kirkelederne ber alle troende om å fortsette å be for situasjonen i Ukraina og, så mye som mulig, samarbeide for å skape fred. De peker også på det store behovet for humanitær hjelp.

Advarte mot kald krig

Patriark Filaret i den ukrainske ortodokse kirke minnet om kirkenes viktige rolle under den kalde krigen da han oppsummerte dialogkonferansen torsdag kveld.

– Nå er det vårt ansvar at vi ikke går inn i en ny kald krig, sa han og roste forøvrig den varme atmosfæren som hadde preget konferansen.

– Vi har følt broderlig kjærlighet til hverandre, sa patriarken, som var atskillig mildere i formen enn ved innledningen til konferansen da han oppfordret kirkeledere til å snakke sant. I helgen kom han også med en direkte oppfordring til president Putin om å omvende seg, og hevdet i en uttalelse på patriarkatets nettside at Putin var besatt av Satan.

Berørt av historie

Filaret var ikke den eneste som kommenterte konferansens gode dialogklima.

– Da vi kom hit var vi opptatt av å forsvare posisjonene våre, men idet vi åpnet Skriften begynte vi å tenke på hvordan vi kan bevege oss fremover, sa Vitaly Vlasenko, leder for den russiske baptistunionen.

Han sa at historien til ukrainske pastor Oleksandr Pavenko som mistet sønnene sine i sommer, var noe av det som virkelig hadde berørt ham på konferansen. Pavenko fortalte sin historie i Dagen torsdag.

Ulik virkelighetsforståelse

– Vi er veldig takknemlige for det gode samtaleklimaet. Det var ingen selvfølge, sier Ingeborg Mongstad­Kvammen, generalsekretær i Det norske bibelselskap.

Hun svarer bekreftende på spørsmål om det har vært krevende for enkelte av kirkelederne å komme til toppmøtet.

– Jeg tror det er viktig å forstå at virkelighetsforståelsen i Vesten, inkludert Ukraina, og i Russland er veldig forskjellig. Ikke bare når det gjelder den pågående konflikten, men hele verdensbildet.

Dette preger også kirkelederne.

– Det er også et spørsmål om i hvilken grad man som politisk leder skal delta i politiske debatten, sier hun.

Mongstad­Kvammen er glad for at kirkelederne i erklæringen forplikter seg til å fortsette dialogen.

– Da må jeg som vertskap og tilrettelegger si at mye av målet for konferansen er oppnådd. For på dette tidspunktet er dialogen ikke bare en metode, men også et mål.

Biskop Sergei Riakhovski, leder for den russiske unionen for evangeliske kirker, erkjente at enkelte emner var krevende å diskutere. Uenighet om territorier var ett av disse.

– Disse vanskelige spørsmålene vil vi ta opp igjen neste gang vi møtes, sa han.

God regi

Mats Ola Ishoel, pastor i Livets Ords menighet i Moskva, mener det har sterk symboleffekt når russiske og ukrainske kirkeledere viser at det går an å ha brorskap til tross for politiske uenigheter.

Han minner om at de religiøse lederne har stor autoritet i begge land.

Ishoel deltok i den russiske delegasjonen i Oslo. Han roser bibelselskapet for god regi under det viktige møtet. Blant annet mener han det var klokt at man valgte å bruke god tid til å bli kjent med hverandre i begynnelsen av konferansen, istedet for å sette seg rett ned og diskutere krevende temaer.

Tirsdag kveld besøkte mange av delegatene vikingskipene på Bygdøy. Onsdag gikk kirkelederne i samlet flokk fra Plaza Hotell opp Carl Johansgate til omvisning på Stortinget.

De besøkte Nobels fredssenter, før de hadde felles middag på Ekebergrestauranten.

Torsdag satt de hele dagen i forhandlinger for å se om det var mulig å komme frem til en felles resolusjon.