BEHOV FOR TILGIVELSE: – Det var behov for å be om tilgivelse, sier David Østby om konflikten mellom Aril Edvardsen og Pinsebevegelsen. Arkivfoto: Dagen

– Ingen tvil om at det ble et realt oppgjør

Pinseveteran David Østby mener at Pinsebevegelsen og Aril Edvardsen ba hverandre om tilgivelse og forsoning for den vonde tiden.

– Det ble et realt oppgjør, og det er ingen tvil om at dette var ekte, sier Østby til Dagen.

Han var på den tid pastor i Filadelfia Oslo, og stod sentralt i forsoningen mellom Edvardsen og Pinsebevegelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå kommer David Østby med sin åpenhjertige versjon av det som skjedde.

Ønsket å ordne opp

– Aril Edvardsen kom til meg, og ønsket å ordne opp i det betente forholdet som var oppstått. Vi hadde flere møter mellom ham og de såkalte «Oslo-brødrene». Blant disse fant vi Thoralf Gilbrant, Morgan Kornmo og Hans Svartdahl. (Det var disse som stod i spissen for hvitboken – som var et oppgjør med Aril Edvardsen – journ. bemerkn.)

– På disse møtene ble hele saken drøftet inngående, forteller David Østby.

– Vi møttes i forsoning og tårer. Til slutt ble det utformet et skriv fra begge parter, der det var bønn om tilgivelse og beklagelse. Det ble enighet om å legge bak seg denne vonde saken, legger han til.

Behov for tilgivelse

Østby er ikke i tvil om at alle som var til stede, var oppriktige og mente det som ble sagt.

– Det var to parter som hadde stått i strid med hverandre, og det var behov for å be om tilgivelse, sier David Østby.

Disse forsoningsmøtene fant sted i 1990. Forsoningen førte til glede blant pinsevenner både i Norge og utlandet.

– Etter at dette var skjedd bygget det seg gradvis opp et godt forhold mellom Aril Edvardsen og Pinsebevegelsen. Året etter ble Edvardsen innbudt til Sommerstevnet på Hedmarktoppen, minnes Østby.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han husker også at Edvardsen ble invitert til pinsevennenes verdenskonferanse i Oslo i 1992, selv om han ikke deltok som taler.

Sammen i bønn

Under en kirkevekst-konferanse i Oslo i 1997 satt Edvardsen på plattformen sammen med blant andre Thoralf Gilbrant. Avslutningen av konferansen falt sammen med en marsj for Jesus gjennom Oslos gater, der flere tusen deltok.

– På Universitetsplassen var det ei mektig bønn for Norge. Her stod Edvardsen og Gilbrant skulder ved skulder og bad om vekkelse og velsignelse over landet vårt, forteller David Østby.

Han er ikke i tvil om at striden mellom partene var gjort opp, og viser til at flere pinsevenner søkte personlig sjelesorg hos Aril Edvardsen.

Troens Bevis en suksess

David Østby viser til at pinsevekkelsen på verdensbasis fikk et veldig fokus på evangelistens nådegave. Dette skjedde omtrent samtidig med at Aril Edvardsen bygde opp sin omfattende virksomhet i Troens Bevis i Kvinesdal.

– Dette arbeidet ble en suksess, som rørte ved noe i tiden. Edvardsen ble et viktig talerør for den karismatiske vekkelsen. Han var mer opptatt av Guds rike totalt enn av lokale menigheter. Samtidig var Pinsebevegelsen mer menighetsbasert. Det er heller ikke tvil om at Edvardsens visjoner var veldig mye større enn våre, sier den tidligere pastoren i Fialdelfia Oslo.

Ulike oppfatninger

I sin selvbiografi « Tøffe tider» skriver Arnfinn Clementsen at Pinsebevegelsen i dag har tatt opp i seg en rekke impulser fra trosbevegelsen. Han har aldri opplevd så voldsomme teologiske forkjeller mellom dem.

David Østby mener at det var en forskjell på trosmenighetene og Pinsebevegelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fokus på Den Hellige Ånd og nådegavene var omtrent lik, men synet på menighetens lederskap var noe forskjellig.

– Men en tettere dialog mellom Edvardsen og pinseledere kunne ha løst mange ting før det utviklet seg til strid. Men dette var fraværende, konstaterer Østby.

Han viser til utviklingen i dag, der stadig flere trosmenigheter knytter seg til Pinsebevegelsen.

– Dette forteller meg at vi har en slitesterk menighetsoppfatning. I tillegg ser vi at noen pastorstyrte menigheter går litt i oppløsning, og øyner en redning i vår bevegelse. Men dette fører til store utfordringer for Pinsebevegelsen, påpeker David Østby.

Læremessig uklarhet

Han ser blant annet en læremessig uklarhet, og viser til dåps-debatten som har pågått.

– Vi vet ikke om de nye menighetene som knyttes til oss tar det teologiske konsept på alvor. Samtidig har jeg stor respekt for de som er våre ledere i dag, sier David Østby.

Tøffe tider

Arnfinn Clementsen er aktuell med biografien « Tøffe tider».

Til Dagen sier han at Aril Edvardsen aldri har fått noen tydelig beklagelse fra Pinsebevegelsen for hvordan han ble behandlet.

I «hvitboken» kalt «Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen» ble Edvardsen fremstilt som en vranglærer og arbeidet hans som en splittelsesvirksomhet med avvik fra sunn lære og praksis.

Det gjorde inntrykk på Clementsen å se Aril Edvardsen i kø for å kjøpe boken hvor anklagene mot ham ble samlet. Han visste ikke om boken på forhånd.

Oppgjør med utfrysing av Aril Edvardsen - Arnfinn Clementsens bok

– Katastrofalt å holde Aril Edvardsen ute mener Sigmund Kristoffersen

Hvor mye selvkritikk skal vi forlange? spør Jarle Kallestad

– Ingen tvil om at det ble et realt oppgjør, skriver David Østby

Les utdrag fra boken «Tøffe tider» her.

Les også
Tøffe tiderArnfinn Clementsen
Les også
Gripende farvel med Aril Edvardsen
Les også
– Katastrofalt å holde Aril Edvardsen uteTøffe tider
Les også
Oppgjør med utfrysing av Aril EdvardsenTøffe tiderArnfinn Clementsen
Les også
Aril Edvardsen er favoritt i Stavanger
Les også
Aril Edvardsen er død