Drømmen om Irak slår sprekker

Norsk-irakiske Joseph Sylawa Sabi så lyst på fremtiden da han flyttet hjem til Erbil for to år siden. Nå er optimismen byttet med frykt.

Joseph Sylawa Sabi beskriver en situasjon preget av kaos og usikkerhet når han snakker med Dagen på telefonen fra Erbil, hovedstaden i kurdisk Irak. Før amerikanske styrker begynte å bombe ISILs styrker fredag, sto terrorgruppen bare en halv time utenfor byen.

– Det er en skremmende situasjon. Vi vet ikke hva som kommer til å skje, og vi kan i liten grad bestemme selv hva vi skal gjøre. Folk er fryktelig redde, sier han.

– Hvordan reagerer folk på at USA har bombet ISIL?

– Folk er glade for det, selvfølgelig. Samtidig snakker mange om at det er den amerikanske politikken, helt tilbake til USAs kamp mot kommunismen i Afghanistan, som har skapt grobunn for mye av terrorismen som vi opplever i dag.

Les også: Den norske kirke taus om de kristnes lidelser i Irak

Flyttet hjem

Sabi har bodd i Norge i 14 år. Han kom til landet i 1998 som flyktning fra Saddams Irak.

For to år siden gjorde han som så mange andre med røtter i den kurdiske delen av Irak. Han reiste hjem. Heisekraner og byggestillaser raget over Erbil og de andre kurdiske byer som synlige symboler på optimisme og utvikling. Sikkerhetssituasjonen var blitt bedre og det var lett å få jobb.

– Mange var glade over å være tilbake i hjemlandet og kunne bo sammen med slekten, forteller Sabi, som selv etter litt tids leting fikk jobb med salg i et medisinsk firma.

Les også: Norsk biskop støtter USAs Irak-bombing

Blir hos mor

Den viktigste grunnen til at han reiste hjem, var likevel at han følte han hadde en moralsk forpliktelse til å ta seg av moren.

– Hun var gammel, syk og alene. Som eneste ugifte sønn har jeg en moralsk forpliktelse til å ta meg av henne, sier Joseph Sylawa Sabi, som har fem søstre i Irak, en søster i Sverige, en bror i Storbritannia og en annen bror i Canada.

Denne moralske forpliktelsen gjør at han nå velger å bli værende i Erbil, selv om søstrene snakker om å flykte til Tyrkia eller Jordan.

– Hun har vanskelig for å bevege seg og ønsker ikke å dra noe sted. For meg er det umulig å forlate henne for å få det mer komfortabelt selv. Jeg kan forstå at familier med små barn velger å flykte. De er fryktelig redde på grunn av den ustabile situasjonen som er her nå. Men jeg er er forpliktet til å bli hos min mor.

– Og dessuten, sier Sabi, synes jeg det blir feil å drive og flytte og flytte hele tiden.

Les også: Slik kan du hjelpe flyktningene i Irak

Grobunn for terror

Han legger likevel ikke skjul på at det har gjort inntrykk å høre om ISILs herjinger i Mosul og de kristne landsbyene i distriktet rundt.

– ISIL har ikke nøyd seg med å knuse kirker og kors. De har tatt fra flyktningene alt de hadde av verdier. Penger, gull og identitetspapirer som viser hvem de er. Og de har bedt folk velge mellom å bli muslimer eller bli drept.

– Så du skjønner, det er en vanskelig situasjon.

Les også: Alle kirker i Mosul er ødelagt eller okkupert

Hjelper flyktninger

Louis Sako, den kaldeiske patriarken i Bagdar, advarte søndag verdenssamfunnet om at situasjonen for flyktningene i Nord-Irak er alarmerende.

– Behovet for helt grunnleggende hjelp øker dramatisk. Disse menneskene har mistet alt. Barn og eldre rammes av død og sykdom, sier han til det katolske nyhetsbyrået AsiaNews.

Bare i Ankawa, den hovedsaklig kristne bydelen i Erbil, er det 70.000 flyktninger. I Dohuk lenger nord, er der nesten like mange.

– De som har funnet tilflukt i kirker og skoler har det etter måten bra, mens situasjonen er ille for dem som må sove på gaten eller i offentlige parker, sier Sako.

Bergens-irakeren Joseph Sylawi Saba er glad for å kunne bidra nettopp gjennom den kaldeiske kirken i Ankawa. Han har blant annet hjulpet til med å legge til rette for flyktninger på en skole.

– Disse menneskene trenger hjelp til å organisere livet sitt. Kirkene stiller bygninger de eier til disposisjon for flyktningene. Noen steder åpner de også selve kirkebyggene så folk kan komme inn og kjøle seg ned. Det er svært varmt her nå. Temperaturen kommer helt opp i 47-50 grader.

SaBI var bevisst på at sikkerhetssituasjonen kunne forandre seg fort, da han reiste hjem til Erbil.

– Ting kan forandre seg fort. Vi vet ikke hvordan situasjonen er om en måned eller om et år, sa han da vi snakket med ham i fjor. Han minnet om at radikale muslimer hadde angrepet kristne butikker i flere byer i Nord-Irak et år tidligere. Dette mente han viste hvor skjør situasjonen var, selv da.

– Har du noen gang angret på at du reiste tilbake til Irak?

– Både ja og nei. Men nå blir jeg her, sammen med min mor.