Det store spillet

Da Siv Jensen gikk på Stortingets talerstol onsdag formiddag, la hun frem det første ordinære mindretallsbudsjettet på åtte år. Nå er det comeback for det store stortingsspillet.

De rødgrønne forgjengerne Kristin Halvorsen og Sigbjørn Johnsen hadde en enklere oppgave foran seg da de holdt finanstalen. Den interne tautrekkingen mellom de tre samarbeidspartiene var nok knallhard. Men da den enorme Stortingsproposisjon nummer 1 var ferdig trykt, var jobben stort sett gjort. Flertallsregjeringen hadde naturlig nok flertall for sine forslag. Opposisjonen kunne lage så mye spetakkel de bare ville. Det er makta som rår.

Samleside: Les alt vi har skrevet i Dagen omstatsbudsjettet

Her kan dulese forslaget til statsbudsjett for 2015 i sin helhet (pdf)

Jens Stoltenbergs flertallsregjering er et unntak i norsk politisk virkeligheten de siste desenniene. Vi må helt tilbake til de to årene fra 1983 til 85 der Høyres Kåre Willoch styrte sammen med KrF og Senterpartiet for å finne en annen regjering med flertall i Stortinget bak seg.

I en situasjon med mindretallsregjering flyttes spillet om statsbudsjettet tilbake fra lukkede møterom i regjeringskontorene til det offentlige flomlyset på Stortinget. Regjeringspartiene er pent nødt til å finne seg samarbeidspartnere for å få budsjettet sitt velberget gjennom nasjonalforsamlingen. En fest for opposisjonspolitikere, lobbyister og pressefolk.

En mindretallsregjering har derfor spesielle hensyn å ta når de legger frem budsjettet. Det handler ikke bare om å gjøre seg lekre for sine potensielle samarbeidspartnere. På enkelte områder nærmest tvert imot. Det er viktig å gi opposisjonspartiene noe å være skikkelig misfornøyd - ja, til og med provosert - over. Da gis de muligheten til å snu nederlag til seier.

I Gro Harlem Brundtlands tid gjorde Arbeiderpartiet opp budsjettene med de daværende sentrumskameratene KrF og Senterpartiet. Da var de årlige provokasjonene mot sentrumspartiene nesten satt i system. De opprinnelige budsjettforslagene inneholdt gjerne kutt for frikoler og landbrukssektoren. Sentrumspartiene fikk påplusninger i forhandlingene. Og så ble det gjerne slengt på noen ekstra prestestillinger. Og vips, så var man i mål.

I år fungerer nok det barberte bistandsbudsjettet som en slik kombinert provokasjon og samarbeidsinvitt fra de blåblås side. KrF har tidligere varslet at de vil bruke sin posisjon på Stortinget til å sikre at bistanden ligger på 1 prosent av BNI. Det får de mulighet til nå.

I samme kategori kommer trolig også kuttet på 50 millioner i pressestøtten. Det er neppe flertall på Stortinget for dramatiske anslag mot en mediebransje som allerede befinner seg i dyp krise. Høyre og Frp er pressestøttemotstandere og har lite å tape på et slikt kutt. Men de lever nok også godt med å gi en slik seier til Venstre og KrF.

Slik fungerer spillet om statsbudsjettet.