Inviterer 
inn på egen 
plattform

Det er mulig å være en konservativ teologisk institusjon som praktiserer akademisk frihet, mener NLA-rektor Bjarne Kvam. – Men det må skje med skjønnsomhet, sier han.

– Vi har en universitets - og høyskolelov som gir oss frihet til å definere et verdigrunnlag som får konsekvenser for våre ansatte. Verdigrunnlaget vårt er ikke definert av det offentlige, sier rektoren. Samtidig presiserer han at det er viktig å stille med åpne kort og fortelle at en bekjenner kristen tro.

I et intervju som stod på trykk i Dagen på mandag sa rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar Haanes, at det har skjedd en endring i teologiske posisjoner hvor MF mer tydelig er på linje med det som skjer i Den norske kirke.

– Vi er ikke lenger et bolverk mot liberal utvikling, sa rektoren ,og forklarte at de ansatte står fritt til å stå for den teologien de har.

Haanes pekte på at «å tilsette personer med et «rett syn» er en måte å holde teologien på et lærested på et bestemt plan, et spørsmål han mener er interessant for andre teologiske institusjoner.

– Stige inn på plattform

Når NLA Høgskolen skal rekruttere lærere som skal undervise prestestudenter er det krav om kompetanse målt gjennom skriftlig arbeid og doktorgrader som gjelder. Men NLA har også grunnregler og et verdidokument som institusjonen ønsker tilslutning til.

Den private høgskolen bygger på Bibelen og bekjennelsesskriftene i Den norske kirke. «Det forventes at den som ansettes arbeider lojalt etter de bestemmelsene som er vedtatt for NLAs virksomhet og som de ansatte på forhånd er gjort kjent med, står det i dokumentetTil forståelse av Norsk Lærerakademis verdigrunnlag», vedtatt av representantskapet for NLA i 2008.

– I tilsettingsprosessen vil vi fortelle hva vi står for og avklare hva kandidaten står for. Da blir det spørsmål om vedkommende vil stige inn på vår plattform, sier Bjarne Kvam.

– Ville dere kunne ansette en som vil jobbe for at det skal innføres samkjønnet vielse?

– Nei, hvorfor skulle vi det? Det er mer enn faglig kompetanse som er avgjørende ved rekruttering. NLA er kjent for å ha en konservativ profil. Det vil bli avklart i intervjusammenheng om en søker bevisst vil bryte med dette ståstedet.

Rektoren mener det er mer relevant å frykte en situasjon der ansatte kan komme til å endre kurs underveis.

– Å si opp folk etter arbeidsmiljøloven er ingen enkel prosess.

– Sårbare

– På MF fikk Jan-Olav Henriksen professoratet tilbake etter sterk kritikk mot vedtaket som fjernet ham fra stillingen. NTNU var en av flere institusjoner som ville bryte samarbeidet med MF på grunn av påståtte brudd på forskningsetiske retningslinjer. Kunne det samme skjedd ved NLA?

– Ja, vi er inne i et sammensatt landskap. Det er alltid folk som vil boikotte og vi er sårbare som en liten institusjon i et lite land. Men det er på disse premissene vi får drive høyere utdanning i dag. Så lenge vi opplever at vi har rom for å drive vår virksomhet forskutterer vi ikke problemer før de dukker opp, sier Kvam.

Rektoren mener akademisk frihet kan bli misbrukt.

– Det er på sine forskningsområder at den akademiske friheten blir aktualisert. Mange kan mene ting, men det er ikke nødvendigvis forskningsbelegg for det de mener. Derfor er lojalitet til institusjonen viktig.

– Ingen liste

Lærere ved Misjonshøgskolen i Stavanger må kunne identifisere seg med Misjonshøgskolens grunnleggende verdier og visjoner. Høgskolen baserer sin virksomhet på Bibelen, Den norske kirkes bekjennelsesskrifter og Misjonsselskapets grunnregler.

– Kan en teolog bli ansatt ved høgskolen som fornekter at livet har to utganger hvis kandidaten har den beste vitenskapelige kompetansen?

– Det eksisterer ikke en liste med kriterier for hva en kan mene. Styret vil måtte ta en avgjørelse i forhold til det totale bildet, men spørsmålet vil rokke ved noe som er sentralt med hele idéen bak Misjonshøgskolen. Å vitne om Jesus Kristus som verdens frelser har livets to utganger som premiss, sier Mæland.

– Hva med en søker som forfekter at det bør innføres samkjønnet vielse i Den norske kirke?

– Jeg tror ikke det vil være umulig å tilsette vedkommende, men det vil fort kunne bli en diskusjon om dette i styret som tilsetter. Det jobbes nå engang med disse spørsmålene i hele kirken. Å stoppe denne debatten vil ikke være naturlig hos oss, svarer Mæland.

Ulike syn

Til tross for at Misjonshøgskolen senest i 2007 avga en kritisk høringsuttalelse i forkant av vedtaket som ble fattet på Kirkemøtet, vet rektoren at det er ulike syn på samlivsetikk blant de ansatte.

Han viser til Marianne Skjortnes, professor i sosialantropologi, som i Bispemøtets samlivsutvalg stemte for at det skal innføres vielse for homofilt samlevende, og professor i systematisk teologi Knut Alfsvåg som har vært sentral i Carissimi.

Carissimi er en gruppe prester som vil ha retten til å avstå fra gudstjenestefellesskap med biskoper som har godtatt homofilt samliv.

UnderKirkemøtet støttet Mæland selv kompromissforslaget til MF-professor Harald Hegstad. Det gikk ut på å utarbeide en forbønnsliturgi for borgelig inngåtte ekteskap for likekjønnede par.

– Det var avgjørende for meg å gjøre et forsøk på å holde kirken samlet i en ekstremt krevende sak som sår mistillit og river opp, forklarer han.

Faglig frihet

– Misjonshøgskolen er en vitenskapelig institusjon. Hvilke begrensninger opplever du at det legger på muligheten til å la være å ansette personer med et bestemt syn?

– Etter Universitets- og høyskoleloven skal vi bidra til å fremme faglig frihet. Våre ansatte må kunne reise enhver problemstilling og utfordre den med de metoder som de mener er best, og konkludere slik de mener er best begrunnet ut fra sine undersøkelser. Samtidig har vi en normativ forankring for institusjonen vår i vedtektene, og det er relevant for oss å spørre om det er noe de som vil tilsettes kan identifisere seg med, sier rektoren.

Han har ingen negative erfaringer med denne fremgangsmåten hittil.

– En stram tilsettingspraksis vil virke hemmende for en institusjon som vår. Det vil være utfordrende å leve opp til kravet om faglig frihet hvis en skal legge bestemte føringer for hva de ansatte skal mene.

Mæland har tro på at det er tilstrekkelig med en samtale om formål og basis og hvorvidt kandidaten kan jobbe innenfor de gitte rammer.

– Å ta opp enkelttema vil bare skape utrygghet hos de ansatte om hvorvidt det er frihet til å utforske områder som en vil se nærmere på.

Blivende spenning

Bård Mæland mener det er en blivende spenning mellom faglig frihet og en forpliktelse på institusjonens vedtekter.

– For oss er det viktig at vi ansetter folk som har et aktivt forhold til å forstå bibeltekster uten på forhånd å konkludere i forhold til hva de skal komme frem til.

Mæland mener at forskningsfriheten er grunnleggende.

– Hvis ansatte må forske på en bestemt måte vil utryggheten bre seg og kreativiteten blir tappet. Jeg har tillit til Skriften, og at den viser seg som en livskraftig bok som gjennom vårt arbeid med den fremstår med en autoritet som betyr noe viktig og avgjørende i vår tid.

Kritiske spørsmål

Rektoren er opptatt av at den kristne tro må utfoldes i frihet.

– Tekstene er lagt i skjøre menneskers hender til fortolkning. Å utsette seg for menneskene, slik Gud gjennom Skriften gjør, vil vise at Skriften har livskraft og bærekraft i møte med kritiske spørsmål.

Bård Mæland er takknemlig for å være del av et globalt fellesskap som tolker Guds Ord.

– Vi som er i nærkontakt med kristne i Asia og Afrika vet at den kan tolkes på måter som virker helt fremmede for oss. Samtidig kan tolkningen vi ser hos trossøsken i andre kirker, åpne våre øyne og berike våre fortolkninger.