– Høyrefolk drar ikke på kristenfestival i campingvogn

87 prosent av Høyre-velgerne har ingen planer om å oppsøke en åndelig opplevelse i sommer. Professor Frank Aarebrot mener å ha forklaringen.

Har du planer om å oppsøke en religiøs eller åndelig opplevelse i sommer? Av alle Høyre-velgere som ble spurt, svarer 87 prosent nei.

Til sammenligning svarer bare åtte prosent KrF-velgere nei. Det viser en undersøkelse gjort av Infact for Dagen.

– Jeg tror ikke dette sier så mye om Høyre-velgeres forhold til tro og livssyn, sier Norunn Tveiten Benestad, livsynspolitisk talsperson for Høyre.

– Det man i så fall kanskje kan si, er at Høyre-folk ikke er de mest aktive på sommerstevner og andre kristne sommeraktiviteter.

Les også: 900.000 nordmenn planlegger en åndelig opplevelse

Tydelig verdigrunnlag

Høyrefolk har et tydelig kristent verdigrunnlag, sier hun.

– Vi som driver aktiv politikk i Høyre, merker tydelig at det kristne verdigrunnlaget står sterkt i alle debatter og saker i partiet. Slik sett ser dette resultatet ut til å si mer om ferievaner enn om hvilket forhold man har til tro og livssyn.

Høy - og lavkirkelig

Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen, er ikke direkte overrasket over tallene. Han mener Høyre-folks kristenpraksis kan sammenlignes med den til kongefamilien.

– Høyrefolk er tradisjonelt sett ikke folk som drar ned på kristenfestival i campingvogn på Sørlandet. De har alltid, historisk sett, vært knyttet til mer høykirkelig religiøs aktivitet. Alle disse stevnene som kristne har på sommeren går mer under det man vil definere som lavkirkelig aktivitet.

Les også: Nyåndelig tørketid om sommeren

Sekularisering i byene

Han peker også på geografi som en forklaringsfaktor.

– Høyrefolk bor jo ofte i byer og storbyer, og man vet at det finnes en sammenheng mellom byer og sekularisering. Det er en klar sammenheng mellom geografi og tro. Det er mer på bygdene og på landet at tro står sterkest.

– Ikke nok grunnlag

Norunn Tveiten Benestad mener at spørreundersøkelsen ikke gir grunnlag for å være bastant på Aarebrots påstand om at Høyre-folket er blitt sekularisert.

– For min del har jeg ikke godt nok grunnlag til å trekke en slik konklusjon basert på det jeg har fått referert av undersøkelsen Dagen viser til. Jeg opplever at verdispørsmål og de kristne verdier er et viktig fundament for Høyres politikk, sier hun.

Skeptisk

Leder for den liberale tankesmien Civita, Kristin Clemet, sier undersøkelsen ikke nødvendigvis sier noe om Høyre-folks livssyn.

– Det er veldig vanskelig å si noe sikkert. Det kan være slik som det antydes - at de er mer urbane og liberale og mindre religiøse - men det kan også være mer prosaiske forklaringer.

Hun mener også at spørsmålsstillingen kan ha innvirking på svarene.

– En som ikke er veldig aktiv i et kirke- eller trossamfunn vil kanskje ikke svare at han eller hun direkte «planlegger» en religiøs opplevelse.

Hun kommer med en sammenligning.

– En gourmet planlegger nok å spise et gourmetmåltid i ferien - mens andre ikke planlegger det, men gjør det kanskje likevel. En idrettsutøver planlegger å prestere noe sportslig, mens andre ikke planlegger det, men kanskje gjør det likevel.

Vanskelig å planlegge

– Man forstår kanskje også «åndelig eller religiøs opplevelse» forskjellig. Mange vil kanskje si at det i seg selv er vanskelig å planlegge en opplevelse.

– Det virker ikke som om Krf-ere har vanskeligheter med å planlegge en åndelig opplevelse. Kun åtte prosent svarer nei. Hva tenker du om det?

– Antakelig fordi de vet at de skal delta i et arrangement eller gudstjeneste, eller fordi de vet at de for eksempel ber hver dag. Andre ber kanskje ikke regelmessig, og de skal ikke - eller vet ikke at de skal delta i et arrangement eller gudstjeneste.