Kristne leirsteder mister «gullgruve»
I år har asylstrømmen gitt norske leirsteder en inntekt på 64 millioner kroner. Nå er alle kontrakter med UDI avsluttet.
– Alle aktiviteter på leirstedene skal nå være avviklet, sier presserådgiverKristian Nicolai Stakset-Gundersen iUtlendingsdirektoratet (UDI) til Dagen. UDI har tidligere i år hatt kontrakt med ni leirsteder.
– Vi sa ikke opp noen av de inngåtte avtalene med leirstedene, og noen ble forlenget med en eller flere måned av praktiske årsaker, sier Stakset-Gundersen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men UDI hadde ikke behov for å fornye disse avtalene når de gikk ut tidligere i år - se faktaboks.
Ordinært asylmottak
Hurdal leirsted (tidligereGå Ut Senteret) som eies avNormisjon, ble imidlertid godkjent som ordinært asylmottak fra 1. mars i år.
– De har en avtale på 124 faste plasser, og en tilleggsavtale om 30 beredskapsplasser. Kapasiteten er dermed 154 plasser i dag, og det bor 146 personer der, forteller Kristian Nicolai Stakset-Gundersen.
Han legger til at tilleggsavtalen er under avvikling, og dermed går Hurdal leirsted ned til 124 plasser.
Kjærkommen inntekt
Strømmen av asylsøkere til Norge sist høst gav en kjærkommen inntekt til flere leirsteder, og i år har dette utgjort 64 millioner kroner.
Når vi så legger til inntekter på 77 millioner kroner i fjoråret, betyr det at asylkrisen ga 141 millioner kroner til leirstedene.
Men det må trekkes fra en rekke utgifter fra dette beløpet for å finne overskudd. Det gjelder blant annet ekstra personell, strøm, servering og vedlikehold.
– Tjente en del
Åpta leirsted ved Farsund drives avDet Norske Misjonsselskap (NMS). I samarbeid medFrelsesarmeen hadde leirstedet kontrakt med UDI om asylmottak ut april.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi tjente en del på denne virksomheten, for vanligvis har vi stengt om vinteren. Vi satt igjen med omkring 800.000 kroner per måned. Men det har vært mye vedlikehold i etterkant som følge av skader, forteller daglig leder, Jelte Smit, til Dagen.
– Det som har betydd aller mest for oss er at vi har kunnet hjelpe mennesker i nød. Vi har fått god respons fra asylsøkere, som var svært fornøyd med oppholdet hos oss, legger han til.
Færre asylsøkere
Men nå er situasjonen blitt en helt annen. En tredel av plassene ved landets asylmottak står i dag tomme.
De siste månedene har det kommet færre asylsøkere til Norge enn på nærmere 20 år. Dessuten er det lagt ned en innsats for å skaffe permanent bolig til dem som har fått opphold.
Per 20. juni var det nesten 12.000 ledige plasser på mottakene, både faste plasser og stykkprisplasser, skriver VG. Tallet inkluderer plasser ved mottakssentrene iRåde ogKirkenes.
Store utgifter
Ifølge UDI koster en gjennomsnittlig mottaksplass 110.000 kroner i året. Det gir en gjennomsnittlig døgnpris på 301 kroner, og ganger man det med 12.000, ender man med drøyt 3,6 millioner kroner i døgnpris for de ubenyttede plassene.
– Vi må ha en viss beredskap. Samtidig må vi finne løsninger som er billigere for staten. Her må leverandørene og staten sette seg ned og finne en løsning, sier Tore Vaagen i Asylmottakenes interesseorganisasjon (DROF).
Vanskelig å forutsi
UDI sier det er vanskelig å forutsi hvordan situasjonen utvikler seg, men de har allerede besluttet å redusere kapasiteten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– 4.700 plasser er sagt opp med virkning fra 31. juli og fram mot september, opplyserChristine Wilberg, som er direktør i region- og mottaksavdelingen.
