Dagen.no

For snart to år siden programfestet landsmøtet i Fremskrittspartiet at Norge må endre loven slik at dødshjelp blir legalisert. Om en uke samles partiet til nytt landsmøte uten at saken så langt står på dagsorden. Forslaget om programfesting av dødshjelp kom fra ungdomsorganisasjonen og vedtaket, som fortsatt står ved lag, lyder slik: «Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. FrP vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk». Tre måneder etter vedtaket, mens partileder Siv Jensen drev valgkamp i Kristiansand, uttalte partilederen: «La meg gjøre det helt klart: Dette er et prinsippvedtak Fremskrittspartiet har fattet, men jeg og Fremskritspartiet kommer ikke til å foreta oss noe hva gjelder aktiv dødshjelp de neste fire årene.» Tilsynelatende la hun saken død, men noen fakta er likevel uomtvistelige: Formueringen står ved lag i programmet og Jensen stemte sammen med partiledelsen for vedtaket i mai 2009. Og på partiets nettsider ligger det en egen informasjon med tittelen «Verdighet ved livets slutt» der det sterkt og ensidig blir argumentert for dødshjelp. Styremedlem i Oslo Frp og nestleder i Østensjø lokallag, Kent Andersen, skrev følgende på facebook for en måned siden: «FrP har et vedtak om å si ja til aktiv dødshjelp vedtatt av landsmøtet såvidt jeg kan huske. Dessverre har denne "kontroversielle" saken blitt begravet dypt ned i prioriteringslisten - så den har blitt helt usynlig. Antagelig for å tekkes kristenfolket. Men tiden er overmoden for et politisk parti står frem, står sterkt, står modig og står på for individets rettigheter på dette området. Og hvem andre enn FrP kan ha troverdighet rundt det. Politiske partier skal ikke tilpasse seg velgere. De skal stå frem med saker og la velgerne velge.» Ikke vet vi om Andersen er representativ for hva som rører seg i partiet når han skirver om dødshjelp. Men det aktualiserer at partiet igjen tar saken opp til diskusjon og vise oss hva de egentlig mener, og hva de vil stå for i neste fireårs-periode. Tør de å ha med seg denne programformuleringen inn i valgkampen neste år når de igjen skal jobbe for «å tekkes kristenfolket», som Andersen formulerer seg? Det som burde interessere flere enn undertegnede er mangelen på etisk refleksjon i Fremskrittspartiets begrunnelser for å innføre dødshjelp. Det finnes ingen ting om livets ukrenkelighet, om livets uendelige verdi eller om hvilken belastning innføring av dødshjelp vil være for legene. Et annet alvorlig moment som er fraværende i agrumentasjonen er hvilken utvikling åpning for dødshjelp kan føre til. Erfaring fra andre land viser at det i kjølvannet av en liberalisering kommer opp diskusjoner om man for eksempel kan ta livet av barn som er født med funksjonshemninger. Og hvem skal bestemme om et alvorlig sykt menneske bør få en dødssprøyte eller få muligheten til å leve videre når vedkommende selv ikke er i stand til å ta stilling til det? Det kan for eksempel gjelde mennesker som er havnet i koma etter ulykker. Et minstekrav må være at Frp klargjør hva de legger i formuleringen om å «i noen situasjoner tillate dødshjelp». Det beste hadde vært å begrave standpunktet for godt.