Stadig verre for euroen
Den økonomiske krisen for eurolandene går bare fra vondt til verre denne sommeren. Det er knapt lyspunkter å oppdage.
Bare denne uken har de dårlige nyhetene kommet tett på hverandre: Spania har allerede gitt landets store banker betydelige lån for at de skal overleve.
Nå viser det seg også at landets regioner ikke kan betale regningene sine og må ha nødhjelp fra Madrid.
Nyhetsbyrået Reuters siterte onsdag anonyme kilder i EU som hevdet at Hellas neppe vil klare å betale gjelden sin. Da oppfyller de ikke lenger betingelsene for å få mer økonomisk krisehjelp. Uten mer hjelp øker risikoen for at Hellas blir presset ut av eurosamarbeidet.
LESflere lederartikler på våre leder-sider her.
Onsdag ble det også kjent at det amerikanske kredittvurderingsbyrået Moody's endrer utsiktene for EUs krisefond fra stabilt til negativt. Men kredittverdigheten ble likevel ikke nedgradert.
Samtidig advarer byrået mot at Tyskland, Nederland og Luxembourg vil måtte bære en stor del av byrden om gjeldskrisen i eurosonen utvikler seg til en enda dypere krise, spesielt om Hellas må forlate eurosonen.
Den dårligste nyheten av dem alle, er at også Tyskland sliter. Tirsdag ble det lagt fram tall som viser at eurokrisen også er på full fart inn i den tyske økonomien.
Nå mener økonomene at Tyskland kan få et fall i verdiskapningen på inntil en prosent. Det høres lite ut, men det kan være dramatisk fordi tysk økonomi er hovedmotoren i eurosamarbeidet. Dersom den mister momentet ser det virkelig ille ut for hele den monetære unionen.
Vi skal også huske på at Tyskland har vært hovedbidragsyter til fondet som har gitt flere kriselån til Hellas. Senest i forrige uke avbrøt tyske parlamentarikere ferien for å komme sammen og behandle garantier for lån til Spania.
For vel 20 år siden måtte gleden over murens fall balanseres opp mot utfordringene som lå i å overta en skakkjørt østtysk økonomi og bringe den delen av det forente landet tilbake på fote.
Den belastningen klarte tysk økonomi.
Det som nå skjer er en påminnelse om at ingen er usårbare, heller ikke den som i utgangspunktet virker sterkest. De nye problemene viser at den tyske økonomien også har begrensninger når det kommer til uforutsette utgifter.
Stadige nye økonomiske tilbakeslag er også dårlig nytt for Norge, veldig dårlig nytt. Det Tyskland mer enn noe merker er sterkt dalende etterspørsel etter varer i andre EU-land som følge av blant annet kutt i velferdsgoder, pensjoner og lønninger.
Dersom utviklingen hos en av Norges to største handelspartnere fortsetter, med reell økonomisk tilbakegang over tid, vil det merkes godt her i landet også.
Vi er ikke immune mot smitten fra Europa og da kan det hende det blir mer attraktivt å beholde den jobben vi har enn å kreve stadig høyere lønn.
Det er god grunn til å minne om statsministerens hilsen til det norske folk ved inngangen til skoleferien. Da sa han at finanskrisen i Europa, uansett hvordan det står til med Norge, vil være med på å bestemme og være avgjørende viktig for Stortingets arbeid i løpet av høsten.
Det er et klart signal, beregnet på både forbrukere, økonomer og internasjonale markeder, om at den rødgrønne regjeringen ikke kommer til å legge fram noe som ligner et ekspansivt statsbudsjett i oktober.
(Dagen)
Nå viser det seg også at landets regioner ikke kan betale regningene sine og må ha nødhjelp fra Madrid.
Nyhetsbyrået Reuters siterte onsdag anonyme kilder i EU som hevdet at Hellas neppe vil klare å betale gjelden sin. Da oppfyller de ikke lenger betingelsene for å få mer økonomisk krisehjelp. Uten mer hjelp øker risikoen for at Hellas blir presset ut av eurosamarbeidet.
LESflere lederartikler på våre leder-sider her.
Onsdag ble det også kjent at det amerikanske kredittvurderingsbyrået Moody's endrer utsiktene for EUs krisefond fra stabilt til negativt. Men kredittverdigheten ble likevel ikke nedgradert.
Samtidig advarer byrået mot at Tyskland, Nederland og Luxembourg vil måtte bære en stor del av byrden om gjeldskrisen i eurosonen utvikler seg til en enda dypere krise, spesielt om Hellas må forlate eurosonen.
Den dårligste nyheten av dem alle, er at også Tyskland sliter. Tirsdag ble det lagt fram tall som viser at eurokrisen også er på full fart inn i den tyske økonomien.
Nå mener økonomene at Tyskland kan få et fall i verdiskapningen på inntil en prosent. Det høres lite ut, men det kan være dramatisk fordi tysk økonomi er hovedmotoren i eurosamarbeidet. Dersom den mister momentet ser det virkelig ille ut for hele den monetære unionen.
Vi skal også huske på at Tyskland har vært hovedbidragsyter til fondet som har gitt flere kriselån til Hellas. Senest i forrige uke avbrøt tyske parlamentarikere ferien for å komme sammen og behandle garantier for lån til Spania.
For vel 20 år siden måtte gleden over murens fall balanseres opp mot utfordringene som lå i å overta en skakkjørt østtysk økonomi og bringe den delen av det forente landet tilbake på fote.
Den belastningen klarte tysk økonomi.
Det som nå skjer er en påminnelse om at ingen er usårbare, heller ikke den som i utgangspunktet virker sterkest. De nye problemene viser at den tyske økonomien også har begrensninger når det kommer til uforutsette utgifter.
Stadige nye økonomiske tilbakeslag er også dårlig nytt for Norge, veldig dårlig nytt. Det Tyskland mer enn noe merker er sterkt dalende etterspørsel etter varer i andre EU-land som følge av blant annet kutt i velferdsgoder, pensjoner og lønninger.
Dersom utviklingen hos en av Norges to største handelspartnere fortsetter, med reell økonomisk tilbakegang over tid, vil det merkes godt her i landet også.
Vi er ikke immune mot smitten fra Europa og da kan det hende det blir mer attraktivt å beholde den jobben vi har enn å kreve stadig høyere lønn.
Det er god grunn til å minne om statsministerens hilsen til det norske folk ved inngangen til skoleferien. Da sa han at finanskrisen i Europa, uansett hvordan det står til med Norge, vil være med på å bestemme og være avgjørende viktig for Stortingets arbeid i løpet av høsten.
Det er et klart signal, beregnet på både forbrukere, økonomer og internasjonale markeder, om at den rødgrønne regjeringen ikke kommer til å legge fram noe som ligner et ekspansivt statsbudsjett i oktober.
(Dagen)