Til Jesus kommer igjen
«Hurra, nå er huset solgt! Peru neste for oss», skrev Ola Tulluan på sin Facebook-profil 31. mars. I går kunne vi lese i Dagen at den tidligere generalsekretæren i Norsk Luthersk Misjonssamband sammen med kona Guri på nytt inntar misjonsmarken. Trolig er han den første ex-generalsekretæren i NLM som tar på seg et slikt oppdrag. Det er beundringsverdig at en tidligere toppleder i organisasjonen viser vilje til å reise ut igjen, på et tidspunkt i livet hvor det kan være fristende å trappe ned.
Ola Tulluan fyller 65 år i september, og nærmer seg dermed ordinær pensjonsalder. Familien har alt vært Asia-misjonærer i 18 år, og kunne dermed tenke at de har «gjort sitt». I stedet velger ekteparet altså å reise til et nytt kontinent, for blant annet å bygge opp lokale lederskap i samarbeidskirkene i Peru og Bolivia.
Enda mer gledelig er Tulluans beskrivelse av at det valget de selv har gjort, er et ledd i en utvikling hvor flere som befinner seg i 60-årsalderen melder seg til ny tjeneste etter at barna har blitt voksne. I misjonen finnes det selvsagt ingen aldersgrense, både unge og gamle trengs i Guds rikes tjeneste.
Ikke minst trenger vi i dag flere modne mennesker som kan bidra med erfaring og stabilitet i en situasjon hvor perspektivene ofte er nokså kortsiktige.
Vi har nettopp feiret påske, og med det markert Jesu død og oppstandelse. Misjonens utgangspunkt ligger i at dette budskapet angår alle, i alle aldersgrupper, på alle steder og til alle tider. Tulluan har helt rett i sin påpekning av at det er behov for mer forkynnelse i Norge, en forkynnelse som kan skape fornyet tro på misjonens Herre. Kallsbevisstheten må til enhver tid holdes i live, og de troende kan hente både styrke og trøst i vissheten om at
Frelseren som stod opp fra de døde og fór opp til himmelen, har lovet å komme igjen for å hente sine hjem til seg.
Jens Ole Christensen, generalsekretær i danske Luthersk Mission, skriver i siste nummer av Fast Grunn at «Den kristne kirkes misjon har et av sine sterkeste motiver i forventningen om Jesu gjenkomst». Det er en presis beskrivelse av misjonens imperativ. Hvis vi glemmer at Jesu død og oppstandelse var historiske og konkrete hendelser, blir evangeliet fort livsfjernt. Hvis vi glemmer at Jesus kommer igjen og at denne verden har en ende, blir vi fort sentrert om det dennesidige. Hvis vi skal ta Jesu misjonsbefaling på alvor, må vi løfte blikket og se mot evigheten.
Oppstandelsens vitner kunne fastslå, slik det står skrevet på døren i Gravhagen i Jerusalem, som vi kunne lese om i går, at «han er ikke her, for han har stått opp». Denne historiske realitet hjelper oss i møte med misjonens utfordringer. Den tomme graven minner oss om at ondskapens krefter har gått på sitt endelige nederlag, og understreker samtidig at misjonen ikke er vårt eget prosjekt. Med forventning om Jesu reelle og konkrete gjenkomst kan vi dermed ta del i misjonsbefalingen uansett hvilken alder vi er i.
Ola Tulluan fyller 65 år i september, og nærmer seg dermed ordinær pensjonsalder. Familien har alt vært Asia-misjonærer i 18 år, og kunne dermed tenke at de har «gjort sitt». I stedet velger ekteparet altså å reise til et nytt kontinent, for blant annet å bygge opp lokale lederskap i samarbeidskirkene i Peru og Bolivia.
Enda mer gledelig er Tulluans beskrivelse av at det valget de selv har gjort, er et ledd i en utvikling hvor flere som befinner seg i 60-årsalderen melder seg til ny tjeneste etter at barna har blitt voksne. I misjonen finnes det selvsagt ingen aldersgrense, både unge og gamle trengs i Guds rikes tjeneste.
Ikke minst trenger vi i dag flere modne mennesker som kan bidra med erfaring og stabilitet i en situasjon hvor perspektivene ofte er nokså kortsiktige.
Vi har nettopp feiret påske, og med det markert Jesu død og oppstandelse. Misjonens utgangspunkt ligger i at dette budskapet angår alle, i alle aldersgrupper, på alle steder og til alle tider. Tulluan har helt rett i sin påpekning av at det er behov for mer forkynnelse i Norge, en forkynnelse som kan skape fornyet tro på misjonens Herre. Kallsbevisstheten må til enhver tid holdes i live, og de troende kan hente både styrke og trøst i vissheten om at
Frelseren som stod opp fra de døde og fór opp til himmelen, har lovet å komme igjen for å hente sine hjem til seg.
Jens Ole Christensen, generalsekretær i danske Luthersk Mission, skriver i siste nummer av Fast Grunn at «Den kristne kirkes misjon har et av sine sterkeste motiver i forventningen om Jesu gjenkomst». Det er en presis beskrivelse av misjonens imperativ. Hvis vi glemmer at Jesu død og oppstandelse var historiske og konkrete hendelser, blir evangeliet fort livsfjernt. Hvis vi glemmer at Jesus kommer igjen og at denne verden har en ende, blir vi fort sentrert om det dennesidige. Hvis vi skal ta Jesu misjonsbefaling på alvor, må vi løfte blikket og se mot evigheten.
Oppstandelsens vitner kunne fastslå, slik det står skrevet på døren i Gravhagen i Jerusalem, som vi kunne lese om i går, at «han er ikke her, for han har stått opp». Denne historiske realitet hjelper oss i møte med misjonens utfordringer. Den tomme graven minner oss om at ondskapens krefter har gått på sitt endelige nederlag, og understreker samtidig at misjonen ikke er vårt eget prosjekt. Med forventning om Jesu reelle og konkrete gjenkomst kan vi dermed ta del i misjonsbefalingen uansett hvilken alder vi er i.