Hva med mindfulness?

Når det gjelder kristendommen er Bibelen en lukket kanon, dvs, en komplett åpenbaring, og at det ikke er rom for bidrag fra fremmede religioner.

7/5-18 stiller teologiprofessor Odd Magne Bakke følgende spørsmål på forsiden i Dagen

– Kva er ukristeleg med å sitje og kjenne på sin eigen pust. Over en dobbeltside inne i avisen er det en reportasje om hvorfor Bakke anbefaler meditasjonsteknikken mindfulness. Blant annet skal metoden motvirke depresjon, stress og bekymring, og øke livsglede og konsentrasjonsevne.

Bakke synes å ha satt seg godt inn i dette emnet. Han vet at mindfulness er en buddhistisk teknikk, likevel mener han at det går an å «lausrive det religiøse elementet og bruke det berre som ein psykologisk teknikk.»

Like under dette utsagnet, nesten som en kommentar, står det: «Sjølv tenker han at Gud har skapt nyttige og gode element i alle religionar». Et merkelig utsagn, om jeg har forstått ham rett. Skal religionene virkelig ha fått åpenbart fra vår Gud elementer, som ikke er kjent i Bibelen?

Det er bekymringsfullt at Bakke synes å tendere mot et universalistisk tankesett, at religionene seg imellom skal kunne berike hverandre.

Når det gjelder kristendommen er Bibelen en lukket kanon, dvs, en komplett åpenbaring, og at det ikke er rom for bidrag fra fremmede religioner. Et spørsmål: Kan mindfulness tilføre noe utover det vi alt har i et rett og nært gudsforhold?

Om en gir seg god tid med Guds ord, vil en finne ro i sjel og sinn, overskudd og glede, og ikke minst Guds fred. Selv mener jeg at det å trekke inn noe utenfra er å gjøre Den Hellige Ånd sorg, og jeg vil også tro, brudd på det 1.budet.

Generelt om meditasjonsreligionene må en være observant på at de er «designet» for at utøveren skal komme i kontakt med sin egen iboende guddom, og at åndskrefter er involvert i utøvelsen.