Aliens i lys av Bibelen

Er det liv på andre planter? Finnes romvesener? Hva sier Bibelen – er det rom for slik tro i et kristent verdensbilde?

Jeg ble i vår i Dagens spalter spurt avAtle Ottesen Søvik om jeg anså funn av bakterielt liv i verdensrommet som så uforenlig med min kristne tro at denne måtte oppgis om slikt liv ble påvist. Noe slikt har jeg naturligvis aldri hevdet.

Det jeg påpekte var hvor absurd det blir nårBjørn Are Davidsen (og Søvik) spekulerer i en alternativ frelsesvei for romvesener i forhold til mennesker og hvordan Davidsen i Vårt land 27/2-17 forteller at «Romvesener vil også kunne være skapt i Guds bilde».

Men er det egentlig så usannsynlig at det finnes utenomjordisk liv? Hva bør vi som bibeltroende kristne tenke i forhold til dette?Noen vil sikkert med en gang avskrive dette som en helt uaktuell og hypotetisk problemstilling som vi heldigvis ikke trenger å forholde oss til.

Avstandene til selv de nærmeste stjerner skal jo være så enorme at en reise i tid og rom aldri vil bli en realitet. Men hva nå om vi faktisk observerer og erfarer at utenomjordisk liv besøker oss eller påvirker oss? Hva om mennesker forteller om møter med romvesener eller til og med bortføringer utført av slike vesen? Og hva om vitenskapen støtter opp om dette med observasjoner på himmelen eller gjennom signaler fra verdensrommet? Hva om det blir sterkt sannsynliggjort at slikt liv finnes og før eller siden vil ta kontakt?

I Søviks og Davidsens evolusjonistiske verdensbilde ser det ut til at dette er naturlige og fullt mulige scenarioer som vi også som kristne må forholde oss til. Vi vet ifølge disse ikke hvordan alt dette henger sammen, og må sammen med vitenskapen jobbe oss frem til svarene på om den blå planeten er alene eller bare en av mange samfunn skapt av den samme guddom. Som kristne bør vi derfor ikke være avvisende til utenomjordisk liv, heller ikke intelligent sådant, for da risikerer vi å stå med lua i hånda når vi plutselig får kontakt med disse romvesenene.

Problemet med et slikt syn er først og fremst at det ikke er bygget på et kristent verdensbilde. Bibelen gir i klare ordelag uttrykk for at mennesket er skapt til å forvalte skaperverket og herske over det (1Mos 1:26; Sal 8) Som den eneste skapning er mennesket skapt i Guds bilde. (1Mos1:27) Guds skaperverk pågikk i seks dager. Når denne skaperuken var slutt var skaperverket fullført. (1Mos 2:2)

Hele skaperverket ble også underlagt forgjengelighet på grunn av det første menneskets synd og skal derfor forgå. (Rom 5:12; 8:20f) Dette gjelder også himmelen (Matt 24:35) og «himmellegemene» som en dag skal «komme i brann og gå i oppløsning» (2Pet 3:10)

Dersom det altså hypotetisk sett skulle finnes utenomjordisk liv vil dette være skapt av Gud før mennesket. Det vil være mennesket underlegent, det vil være underlagt forgjengelighet som følge av menneskers synd og en dag, snart, vil det forgå på samme måte som resten av skaperverket.

Mennesket fikk beskjed om å fylle jorden. Der var også dyrene. Om bakterielt liv skulle påvises for eksempel på Mars hadde det ikke vært en direkte motsigelse av Bibelen, men spesielt nok til at i hvert fall jeg hadde stilt noen spørsmål, ikke ved Bibelen, men ved bevisene som ble anført.

Det som imidlertid er viktig å være klar over er at også Bibelen snakker om liv i himmelrommet:

For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ef 6:12

Dette er kanskje hovedgrunnen til at debatten om liv i verdensrommet er verdt å ta. Bibelen fremstiller nemlig djevelen som en som skaper seg om til en lysets engel (2Kor 11:14). De senere årene har kontakt med døde blitt et økende fenomen i Norge.

Bibelen forbyr en slik praksis (5Mos 18:10f) I 3Mos 20:27 ser vi hvordan problemet i hvert fall i noen tilfeller er at dødningemaneren eller spåmannen er besatt av en dødningemanerånd eller spåmannsånd. Poenget er at kontakten med de døde ikke er reel – i hvert fall ikke uten at det er onde ånder involvert i kontakten. Men ikke så få mennesker tror altså at de er i kontakt med avdøde familiemedlemmer eller venner.

Litt på samme måte hevder en god del mennesker å ha vært i kontakt med utenomjordiske. Slik har det egentlig alltid vært, men tidene forandrer seg og det gjør djevelen også. Det som før kunne fremstå som huldrer, vetter eller tusser kan i dag gi seg til kjenne som aliens, engler eller til og med snakkende hester. En stund så vi på det meste av dette som overtro. Nå er det imidlertid mange som aksepterer at vi ikke er alene.

Når vi som mennesker åpner oss opp for disse kreftene eller av andre grunner utsettes for dem er djevelen heller ikke sen med å benytte den makten han som «høvdingen over luftens makter» (Ef 2:2) har fått i verden.

For den som tror at det virkelig finnes aliens i en fjern galakse, og at disse har vært i kontakt med mennesker, bør det være et tankekors når, slik som i filmen «Alien intrusion», en av de som har opplevd dette kan stå frem og fortelle at det han hadde kontakt med, flyktet da Jesu navn ble nevnt.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har i årevis brukt mye energi og penger på å få kunnskap om og kontakt med angivelig liv i verdensrommet. Om det en dag skulle vise seg at vi sitter med et eller annet «vitenskapelig bevis» på liv på en fjern stjerne, planet eller måne så vil min erfaring både med Bibelen og «vitenskap» tilsi at jeg ikke uten videre vil tro på dette. I tillegg kommer det som har med spirituelle jordiske erfaringer å gjøre.

Dette må vi som kristne ta høyde for. Vi må være klar over at en del av erfaringene fra mennesker på dette området vil tolkes inn i det evolusjonistiske verdensbilde vi lever midt i. Slik sett skulle dette være enda en grunn til å fremheve Bibelens alternative fortelling om en Gud som skapte alt og som fortsatt har full kontroll med alt han har skapt.

Vi som er kristne må våge trosspranget å lese og forstå verden i lys av Guds ord. Dersom vi ikke fastholder den grunnleggende tilliten til Gud i Ordet, står vi i fare for å falle for nesten hva som helst.