Flygeblader 
mot katolisismen

Klosterlivet var både i sedelig og åndelig forfall. Både biskopen og abbeden var i høyeste grad moralsk fordervede og tillot seg uten blygsel de skjendigste utskeielser.

En del av kampen mot katolisismen i Norden ble utkjempet litterært gjennom flygeblader og stridsskrifter. Den danske reformasjonsleder, reformator og biskop Hans Tausen skrev: «Med Sværd ved Lænd, som Jøderne i Nehemiæ Dage, maa vi Evangeliske bygge paa Herrens Tempel».

En del av kampen mot katolisismen var litterær gjennom mange flyge- og stridsskrifter som ble skrevet og trykt. Særlig i Tyskland vrimlet det med slike skrifter i 1520-årene.

De tyske skriftene ble også spredt utover Tysklands grenser. Det mest kjente i Norden er historien «Peder Smed og Adser Bonde», en gjendiktning av et tysk protestantisk stridsskrift. Det het «Ein Gespräch zwischen vier Personen, wie sie Gezänk haben von der Wallfahrt im Grimmerthal». Skriftet ble trykt i Erfurt i 1523 eller 1524.

Ved å studere begivenhetene som beskrives i «Peder Smed og Adser Bonde» er historikere blitt enige om at skriftet er blitt til omkring år 1530.

De lærde har opp gjennom tiden diskutert hvem som kan ha vært forfatter til det 500 år gamle lutherske kampskriftet. Etter at jeg har pløyet gjennom gamle aviser og kirkehistorisk litteratur, er jeg kommet fram til at det høyst sannsynlig er vår første evangeliske biskop i Vendsysseø, Peder Thomesen.

«Peder Smed og Adser Bonde» er temmelig rå satire over den katolske sjelemesse for avdøde med dens salmer, antifoner og lektier.

Den eldste kjente versjonen, som universitetsbiblioteket i Uppsala kom i besittelse av i 1890, er fra 1559. Det er en utgave som er trykt i Hamburg av unge Johan Wickradt. Det Kongelige Bibliotek i København har noen sider av et eksemplar trykt i København i 1577 av Matz Vingaard. Det eneste fullstendige eksemplaret av denne utgaven fra 1577 finnes i Sveriges Riksbibliotek i Stockholm.

I 1880 utga Samfund til Udgivelse av Gammel Nordisk Litteratur ved Svend Grundtvig en versjon trykt i versjonen fra 1577. Institut for Jyske Sprog- og Kulturforskning og Universitets-Jubilæets danske Samfund ved Svend Mogensen utga i 1936 «Peder Smed og Adser Bonde» i versjonen fra 1559. Utgivelsen kom sikkert i anledning 400-årsjubileet for reformasjonen. Boken er trykt i 500 nummererte eksemplarer, og jeg har nummer 312.

Munken, reformatoren og biskopen Peder Thomesen skrev trolig boken «Peder Smed og Adser Bonde». Han kom fra Børglum ved feriestedet Løkken. I dag er det ikke mange som kjenner til ham, men graver man dypt i historien, finnes han omtalt i de kirkehistoriske samlinger og gamle danske aviser.

Det var ikke akkurat en tiltalende kristendom som ble praktisert på den tiden. Klosterlivet var både i sedelig og åndelig forfall. Både biskopen og abbeden var i høyeste grad moralsk fordervede og tillot seg uten blygsel de skjendigste utskeielser. Den unge munken har i bispens omgivelser fått et uutslettelig inntrykk av Den katolske kirkes indre råttenskap.

Peder Thomesen var en sannhetssøker. Heldigvis slapp han omsider ut av klosteret i sin hvite munkedrakt. I 1523 dro han med kongelig oppfordring til Wittenberg for å studere. Der ble han innskrevet ved univseritetet på slutten av sommersemesteret august 1523. Han møtte Martin Luther og bodde i Luthers hus sammen med Hans Tausen, lutherdommens fremste forkjemper i Danmark. På denne måten kom han under daglig påvirkning av den store reformatoren.

I disse årene samlet en flokk unge danske menn seg som senere ble reformasjonens faneførere i Danmark. Hans Tausen ankom Wittenberg i mai 1523. Senere ble han kjent som «den danske Luther». Tausen og Thomesen etablerte et inderlig vennskap. I Martin Luthers umiddelbare nærhet var også den landflyktige Kristian 2. sammen med mennene som hadde sluttet seg til ham. Han bodde hos en av Luthers venner.

På grunn av riksrådets motstand mot Luthers lære var Thomesen nødt til å reise tilbake til Danmark i 1524. Han ble en av reformasjonens ivrige talsmenn. Det førte til at han ble kastet ut av Prmæmonstratenseordenen, noe som ikke gjorde ham så mye, for han var ferdig med munkelivet.

En av datidens fremtredende og innflytelsesrike danske menn - rikshovmester, adelsmann og godseier Mogens Eskilsen Gøye - ansatte Thomesen som privat husprest. Senere sørget Gøye også for at han ble sokneprest i 1528.

Peder Thomesen hadde ikke vært prest lenge før viktige anliggender kalte ham til København. Det var herredagen, riksrådsmøtene i København, fra 2. juli til 2. august 1530 med religionsforhandlinger. Hans Tausen la fram Den købehavnske bekendelse, på latin Confessio Hafniensis, som inneholdt 43 trosartikler. Dette er den dansk-norske reformasjonens eneste selvstendige bekjennelsesskrift.

Etter at han kom hjem fra de stormfulle, men temmelig ufruktbare forhandlingene i København, fikk Peder Thomesen svære økonomiske vanskeligheter. Den katolske biskop Jørgen Fris i Viborg, som ikke hadde noe godt øye til sine lutherske prester, gjorde nemlig krav på en del av prestegårdens jord. Han argumenterte med at den tilhørte bispestolen. Dermed fratok han Thomesen en stor del av hans inntekter.

Peder Thomesen deltok også i forhandlingene og utarbeidelsen av Kirkeordinansen ved helligtrekongerstid i 1537. Han var også en av underskriverne 2. september samme år. Dette er en lov som inneholder bestemmelser om den evangeliske kirke som ble opprettet i Danmark og Norge ved reformasjonen.

Kong Kristian 3. utnevnte Peder Thomesen til biskop over Vendelbo stift, som den første evangeliske biskop i stiftet. Den tyske reformatoren Johannes Bugenhagen, som ble kalt Nordens andre apostel, vigslet ham til biskop 2. september 1537. Man valgte å kalle de evangeliske biskopene for superintendenter ettersom bispetittelen var fohatt på grunn av de katolske biskopenenes hovmod og ofte umoralske livsførsel.

I Sct. Knuds Kilde i Hjørring på Nord-Jylland ble det i 1909 reist en rekke minnestener over betydningsfylle folk fra landsdelen. En av dem var reformasjonens forkjemper i Vendsyssel, Peder Thomesen.