Utfordrer kristne fundamentalister

Skuespiller Lena Kristin Ellingsen mener at det er noe skummelt med alle ideologier og religioner.

– Alle religioner og ideologier opererer med et sett regler man kan bli fanatisk opptatt av å følge, sier skuespillerLena Kristin Ellingsen.

Torsdag 14. april var det premiere påNationaltheatrets oppsetning av «Martyrer» i Oslo.

LEDER:Politisk korrekt religionskritikk

Stykket handler om den 15 år gamle «kristenfundamentalisten» Benedicte som plutselig begynner å sitere bibelvers og nekter å delta i svømmeundervisning så lenge medelever «bare» har på seg bikini.

«Homoseksuelle fortjener å dø og det er ment helt bokstavelig», sier karakteren Benedicte i teaterstykket.

Gorillamaske

– Man får aldri vite noe om bakgrunnen hennes, stykket handler mer om hvordan omgivelsene håndterer hennes ekstremisme og hennes fanatiske tro på en gud som straffer og dømmer, sier hovedrolleinnehaver Lena Kristin Ellingsen.

Benedicte møter opp med gorillamaske i klasserommet i protest motDarwins evolusjonsteori. Hun kler seg naken når biologilæreren ber elevene tre kondomer på gulrøtter. Og hun legger planer om å skade læreren som en Guds straff.

– Absurd

Stykket har skapt debatt de siste ukene.Espen Ottosen, teolog, filosof ogNLMs informasjonsleder, skriver iDagbladet at «teaterstykket i liten grad er realistisk». Han hevder at «tusenvis av muslimer i dag mener at terror kan forsvares ut i fra muslimsk tro. Svært få kristne - om noen - mener det samme».

– Jeg merker meg at kristenfolket gjør sitt ytterste for å avskrive og definere seg vekk fra dette stykket ved å si at det ikke er relevant og ikke finnes, hvilket er helt absurd, sier regissørAnders T. Andersen.

Teaterstykket får også kritikk fra forfatterBjørn Are Davidsen. Han mener at «Martyrer» forsterker fordommer og skremmer med «nyord som radikaliserte kristne», skriver han i et kulturnotat i Dagen forrige uke, kalt«Manus minus logikk».

Regissøren er uenig.

– Problemet er vel heller fordommene mot islam, noe jeg synes debatten fra kristent hold om dette stykket er med på å bekrefte. Ottosen og Davidsen har bare problemer med islam.

– Har samfunnet grunn til å frykte bibeltro bedehusfolk?

– Samfunnet har mest av alt grunn til å frykte mennesker som generelt er i stand til å gå seg bort i hva det skulle være, det være seg politisk eller kristent eller annet. På 70-tallet var det politikken man gikk seg bort i, sier Andersen.

– Totalitært bibelsyn

Ellingsen understreker at de ikke ønsker å «blåse opp kristendommen som noe ekstremt farlig» eller stigmatisere alle kristne, men komme med generell religionskritikk.

– Spesielt unge mennesker har behov for rammer i en periode i livet hvor alt oppleves kaotisk. I en sånn fase er det lett å gå seg vill i én type overbevisning. Det er en måte å forenkle sitt eget liv på. Og det blir farlig når man blir skråsikker i sin sak og mener at alle andre tar feil, sier Ellingsen.

– Du får mindre toleranse for de andre som ikke tror og føler det samme som deg selv. Det er det som er skummelt med all mulig ideologi og religion.

Kristne som halshugger

Andersen brukerAnders Behring Breivik som eksempel på kristen terrorisme, selv om Breivik i ettertid sier at han tror på Odin.

– Han forandrer seg hele tiden. Hvorfor vil han ellers muslimer til livs? Han ønsker seg jo tilsvarende religiøse, kristne grupper i Europa a la det islam har, sier Andersen.

Videre peker han på Den sentralafrikanske republikk hvor den kristne anti-balaka-militsen har halshugget muslimer og kastet dem i massegraver, på Uganda-styret, abortlovgivningen i land som Nord-Irland, Polen og El Salvador, og blasfemiloven i Russland.

Her i Norge er han oppgitt over konservative kristne som nekter å akseptere homofilt samliv og at de står på Guds landløfter i Israel/Palestina-konflikten.

Andersen kaller konservativt syn på homofili for «et totalitært, ikke-fleksibelt syn, definert for 2000 år siden», i motsetning til «det demokratiske prinsipp som tar opp i seg impulser og endringer».

Frykt for muslimer

Med «Martyrer» vil regissøren utforske om det liberale demokratiet uthules i møte med totalitær fundamentalisme.

Et av stykkets hovedoppgaver er å si fra om at det finnes utfordrende tekster også i Bibelen, og utfordre til å leve i respekt for hverandre.

– Jeg skjønner ikke hvorfor kristenfolket på død og liv skal fornekte at det står høyst problematiske ting i Bibelen som er voldsforherligende. Det kommer man ikke utenom. Jeg vil vekk fra det svarthvite i et forsøk på bringe inn gråsonene, sier Andersen.

– Sterk kost i Bibelen

Ellingsen supplerer:

– I dag opplever vi en stor frykt og fryktretorikk rettet mot islam og muslimer, jihadister og den type terror de utfører. Men så er det også ting i Bibelen og kristendommen som er ganske sterk kost. Vi har en tendens til å peke på de andre og si at de tar feil, men vi må tørre å rote i vår egen tradisjon også, sier hun.

– Går det an å sammenlikne voldelig islamsk fundamentalisme med fredelig, bibeltro kristenfundamentalisme?

– Kanskje ikke når man snakker om store bevegelser, men man ser enkeltpersoner som tyr til vold på grunnlag av en kristen tro, som abortmotstandere som går inn på abortklinikker eller kristne som angriper homofile, sier Ellingsen.