Ski eller kirke?

Stadig flere nordmenn kjøper hytte og bruker tid på fjellet i helgene. Hva gjør det med menighetene våre?

For mange nordmenn er ukene fylt med jobb, organiserte aktiviteter, foreldremøter og treningsøkter. Hva er vel da bedre enn å koble helt av og tilbringe helgen i en hyttevegg med appelsin og varm sjokolade?

Ferske tall fraDen Norske Turistforening viser at nordmenn overnatter oftere på hytter, og viser større interesse for tur i fjellet. 

Sterke miljø- og livsstilstrender har sendt norske fjell til nye høyder. Aldri har fjellet vært så populært.

– Norske fjell tilbyr alt fra det enkle, nære til det utfordrende spektakulære og tiltrekker både de fjellvante og de som trenger litt innføring og guiding. Begge former for friluftsliv er blitt veldig trendy, jeg tror noe av det kuleste man kan gjøre nå er å gå i fjellet, uansett årstid og alder, sier kommunikasjonsrådgiver Christine Thune i Den Norske Turistforening (DNT) til NTB.

Flere kjøper hytte

I tillegg viser markedet at etterspørselen etter hytter er stor. Etnolog og kulturhistoriker Arne Lie Christensen beskriver dagens hyttekultur som en krysning av to tradisjoner: Bønder og fiskeres sesongarbeid i koier, rorbuer og setre, og de velståendes pendling til sine luksuriøse landsteder.

Fra 2015 til 2016 økte antall solgte hytter med 9 prosent. Næringslivet melder om gode tider for reisemål og aktiviteter i fjellet.

Gode nyheter?

Men det som er gode nyheter for Den Norske Turistforening er ikke nødvendigvis gode nyheter forKristen-Norge.

Når folk velger å tilbringe helgen på hytta velger de kanskje også å gå litt sjeldnere på gudstjeneste. Og, de velger å engasjere seg mindre i det frivillige arbeidet.

Det er kritisk for menigheter som bygger mesteparten av virksomheten sin på frivillig innsats.

I løpet av en søndag er 100 frivillige i sving i menighetenIntro Oslo. I Intro Drammen er det mellom 60 og 70 frivillige som engasjerer seg i å ønske folk velkommen, synge og spille, lede søndagsskolearbeid, servere snacks og mye, mye mer.

Intro er en flerstedskirke i pinsebevegelsen, med campuser i åtte byer i Norge.

Andreas Hasseløy har ansvar for Intro på Østlandet, noe som innebærer at han blant annet følger opp rundt 250 ledere i Drammen og Oslo.

De aller fleste av dem får ikke betalt for jobben de gjør i kirka. Slik er situasjonen for de aller fleste frimenigheter.

Ryggmargsrefleks

– Vi ønsker at søndag som kirkedag skal være en ryggmargsrefleks hos folk i Intro. Men det går ikke av seg selv, sier pastoren.

Deres erfaring er at folk ikke bare møter tidsklemma i forhold til hytte på fjellet, men like mye når det gjelder håndballcuper, fotballcuper, danseforestillinger og basketballkamper.

– I en tid med så høy grad av individualisme, kreves også en høy grad av bevissthet hos folk for at de skal velge kirken, sier Hasseløy.

LES OGSÅ:Tradisjonell norsk påske på frammarsj

Han opplever ikke at valgets kvaler er et så stort problem i den forholdsvis ferske menigheten Intro.

– Men vi kan alltid bli bedre på å bevisstgjøre hverandre, sier han.

– Mange sier at når de får barn skal de slappe av og koble bort menigheten for en stund. Jeg vil si at det er da man virkelig trenger menighetsfellesskapet. Barna trenger å få et naturlig forhold til kirken, de trenger å få venner og bli en del av miljøet i kirken, sier pastoren.

– Unngå å mase

– Men akkurat hvordan skaper man bevissthet uten å tråkke noen på tærne?

– Det er noe man må jobbe med hele tiden. Jeg tror ikke på masing. Det er ikke en positiv motivasjon. Men jeg tror på å kommunisere et større bilde, at vi lever for noe som er større enn oss selv, at det knyttes løfter til å være i Guds hus, og at det fins så mange positive muligheter i en menighet.

Hasseløy mener man ikke bare bør se på gudstjenesten som en mulighet til å få noe selv, men som et sted der man kan invitere med seg mennesker som ikke tror.

– Da handler ikke kirken bare om at jeg skal ha et hjem, men at jeg kan skape et hjem for de som ikke tror, sier han.

– Hvis noen spør deg om de bør kjøpe seg en hytte. Hva svarer du da?

– Jeg hopper ikke inn i folks privatliv og forteller dem at de ikke skal kjøpe seg hytte. Det er ikke noe galt i å ha en hytte. Spørsmålet er, hva lever jeg for? I stedet for å fortelle folk hva de skal gjøre er det bedre å spørre mennesker hvorfor de gjør som de gjør, sier Hasseløy.

Valgmuligheter

De aller fleste menigheter har gudstjeneste klokka 11 søndag formiddag. Det gjør at helgen blir delt opp, noe som er en utfordring for de som reiser bort. Intro tilbyr flere gudstjenester på ettermiddag og kveld.

– Dermed trenger ikke folk å velge mellom helgeturer og kirke. Man kan få begge deler, sier Hasseløy.

LES MER:Ny medlemsrekord i Turistforeningen

I tillegg arrangerer kirken ofte det de kaller for «afterchurch».

– Her tilbyr vi fellesskap gjennom at vi arrangerer ulike aktiviteter for hele familien. Det gjør gudstjenesten mer attraktiv for folk som ønsker å bli en del av et fellesskap og få venner.

Hytte før kirkespill

Det som kan oppfattes som en trussel mot menigheten kan også bli en mulighet, mener rogalendingen Rolv Ordin Furenes.

For syv år siden gjorde Furenes det ganske mange rogalendinger gjør. Han kjøpte seg hytte i Lyngdal. Den aktive menighetsgjengeren i Gand kirke tilbrakte nå annenhver helg borte fra den lokale kirken i sommerhalvåret. I vinterhalvåret var han på hytta en gang i måneden.

– Vi kjøpte hytte fordi vi ønsket å bruke den, og vi visste at det innebar at vi kom til å engasjere oss mindre i Gand kirke, forteller Furenes.

Før hyttekjøpet hadde Furenes spilt flygelhorn i den lokale kirken 1. påskedag og 1. juledag. Etter hyttekjøpet tilbrakte han og familien de fleste ferier i Lyngdal.

– Vi fant ut at denne ene spillingen ikke kunne bety at vi måtte si nei til å kjøpe hytte, sier Furenes.

En ny mulighet

Men da kirkegjengeren og musikeren kom til Lyngdal åpnet det seg en ny mulighet for engasjement.

– Jeg er en rimelig frimodig mann, så jeg ringte til organisten i Lyngdal kirke og spurte om hun kunne trenge en person på flygelhorn. Organisten ble både overrasket, takknemlig og overlykkelig av tilbudet. Vanligvis hadde det vært vanskelig å få tak i folk til å tjenestegjøre i påsken, forteller Furenes.

Nå har rogalendingen spilt i Lyngdal kirke, Austad kirke og Korshamn kapell.

– Vi besøker en av kirkene så ofte vi kan når vi ferierer i Lyngdal, sier han.

Selv om paret fra Gand er aktive kirkegjengere, også når de er på hytta, har de ikke registrert samme engasjement hos andre hytteeiere.

– Det er ikke så ofte vi hører vår egen dialekt i kirkene vi besøker i Lyngdal.

Furenes vil ikke kritisere dem som velger å bare slappe av når de har fri, men tror folk går glipp av noe.

– Spesielt i Korshamn kapell har vi opplevd et veldig godt miljø, sier rogalendingen.

– Opplever du at kirkene i Lyngdal benytter seg av muligheten til å tiltrekke seg turister?

– Jeg har ikke erfart at de har gjort noe spesielt for å markedsføre seg, sier Furenes.

Vet de om det?

Det har fungerende sogneprest i Lyngdal og Kvås forståelse for.

– Jeg kan skjønne at hyttefolk ikke har merket så mye til oss, sier Geirulf Grødem.

Grødem ble ansatt som prest i Lyngdal omtrent samtidig som Furenes kjøpte hytte og engasjerte seg i de lokalene kirkene.

De siste årene har Lyngdal kirke hatt en stand på landbruksmessen Lyngdal dyrskue. Dessuten har kirken satt opp et høyere antall gudstjenester og konserter i Korshamn kapell i sommerhalvåret. Korshamn ligger ved kysten med utsikt til Lindesnes fyr, og er et svært populært hytteområde. Ferieperlen lokker til seg tusenvis av turister hver sommer.

Men selv om kirken tilbyr flere arrangement i kapellet er ikke sognepresten sikker på at hyttefolkene vet om det.

– Og hvis de vet om det, er det ikke sikkert at de tror det er noe for dem.

Stort potensial

Det bor 8.500 innbyggere i Lyngdal kommune. Med 2.000 hytter og 800 campingplasser øker innbyggertallet til 25.000 på sommeren.

– Folk bruker hyttene sine flittig i Lyngdal, sier Karl Erik Lohr, daglig leder i Vekst, Lyngdals lokale næringsapparat og turistkontor.

En undersøkelse fra 2014 viser at hyttefolkene kommer til Lyngdal i snitt annenhver helg.

– Mange kommer dessuten på torsdag, jobber fra hytten på fredag, og tilbringer hele helgen her, sier Lohr.

Dette er svært gode tall for turistnæringen og handelsstanden.

Men selv om handelsnæringen har sett potensiale i hyttefolk opplever ikke Lohr at kirken har gjort det samme.

– Noen av hyttefolkene bruker kirkene i høytiden, men jeg tror det ligger et stort potensiale her, sier Lohr.

Minus og pluss

Sognepresten erkjenner at Lyngdal kirke har en stor kommunikasjonsutfordring når det gjelder å attrahere hyttefolk og turister.

– Med det reisemønsteret vi har i dag er folk mye bort fra de lokale menighetene sine. Konsekvensen av det kan bli at de faller ut av menighetslivet. Da må vi som bor på steder med mye turisme være flinke til å inkludere dem i våre menigheter. Vi kan lære av Sjømannskirken og være et åndelig hjem og fellesskap nummer to, sier Grødem.

Han tror det fins mange ressurspersoner som Rolv. Personer som kan berike menighetslivet når de er på ferie.

Lyngdal kirke har kanskje ikke benyttet seg av potensiale i turismen, men de øyner håp. Til sommeren skal nemlig et helt nytt menighetssenter åpnes i byen.

Senteret kan romme opp mot 400 mennesker, og har en prislapp på 35 millioner. Her er det avsatt store arealer til barn og ungdom.

– Jeg håper menighetssenteret kan bli en samlingsplass for både lokale og turister. Men det kan tenkes at vi må henge opp litt flere plakater i hyttefeltene, sier Grødem.