Redningsmann på rett hylle

Hans Petter Foss er hovedstadens ordblinde bokhandler. Men aldri ordløs.

I grunnen skulle han ikke vært i noe mediesøkelys nå, men en helt vanlig pensjonist. MenHans Petter Foss er kanskje ikke helt vanlig.

70-åringen kunne ikke sitte stille da hans arbeidsplass i 26 år, den kristne bokhandelen i Akersgata, holdt på å gå dukken. Det måtte han gjøre noe med. Egenhendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg var fortvilt. Ikke fordi det var livsverket mitt, men ­fordi saken er så utrolig viktig, sier Foss.

Som tenkt, så investert. Nå løper bokhandler Foss rundt i sagmugget – helt bokstavelig – mens prosjekter klargjøres for et nytt kapittel i sagaen omLutherstifelsen,Bok & Media eller hva du foretrekker å kalle den.

Foss er den som har sørget for at det fortsatt er drift i butikken i Akersgata 47 i Oslo, hvor det har vært kristen bokhandel sammenhengende siden 1898.

Rykket ut

I april så alt ut til å være over etter 118 år.Vivo-kjeden var konkurs, og bokkjempenNorli vant budkampen om boet. De ville ha bare syv av 21 butikker i kjeden. Beliggenhet i kjøpesentra var det som gjaldt. Butikken i Oslo sentrum ble betraktet som for skjult og skyggefull, med smalt inngangsparti, og store arealer i en kjeller.

En overhead som ga inntrykk av dårlige salgstall hjalp heller ikke, enda butikken har stått for over halvparten av salget i kjeden.

– Sett utenfra er dette en liten butikk, sier Foss og peker på arealene under bakken. De er ikke små. Her folder hans hjertebarn seg ut i full lengde.

På noen få dager i mai ville lokalene vært tømt for varer om Foss ikke hadde rykket ut. For lenge siden bestemte han og konaKari at de ikke skulle eie butikker, bare drive dem. De skulle ikke berike seg, men spre kristen litteratur. Helst skulle Foss frontet en slags folkeaksjon for å berge butikken, men det var ikke tid til slikt. Han måtte – helt bokstavelig – handle raskt.

Pinseaften, 14. mai, fikk han kjøpe butikken, inkludert varelager. 18. mai ble firmaet registrert. Foss har 91 prosent av aksjene, to venner eier resten. Kjøpskapitalen hentet Foss i vegger og tak hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fleksilån

– Du har vært pensjonist i fem år. Så gjør du kuvending, stamper hus og hjem og tar en slik risiko?

– Vi har to leiligheter på Grønland. I sin tid satte vi opp et fleksilån så jeg kunne låne penger hvis jeg trengte det. Det benyttet jeg meg av nå og lånte meg opp så langt jeg kunne for å kjøpe butikken.

– Du bor i din egen risikokapital. Sover du godt om natta?

Foss smiler og forteller hvordan han mener seg vel ivaretatt av Herren selv. For det følger en historie med. Den starter på hans 70-årsdag, 12. april.

– Da fikk vi vite at en filletante var død og at vi var innsatt som hovedarvinger. Vi visste ikke hvor mye penger det var snakk om. Da vi overtok butikken en drøy måned senere, visste vi det fortsatt ikke. Men utover sommeren fikk vi informasjon. Så 28. juli var jeg gjeldfri, sier Foss og kaller det fantastisk timing.

Gledesbarn

Hans Petter Foss ble født våren 1946.

– Jeg er et gledesbarn, unnfanget i jubel over friheten og livet rett etter krigen, sier han og flommer over av begeistring over alt han er blitt velsignet med.

– Jeg var veldig ønsket, og det har preget livet mitt, sier han smilende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Foss er dobbelsidig haugianer. På både fars- og morssiden fulgte de vekkerrøsten fra Tune.

– Jeg hadde fantastiske foreldre, sier han om sitt opphav, presten Arvid Christian Foss og moren Christiane Elizabeth Blix Bache Brecke Foss.

Haugianismen merkes både på Foss og hans bedrift. På en vegg ved døra er det malt et portrett avHauge. Der skal en bokhylle av 200 år gamle materialer fylles med Hauge-litteratur. Røttene skal fram.

Ordblind

Hans Petter ble aldri noe akademisk stjerneskudd.

– Jeg er ordblind og strøk med glans til artium.

Han var kristenruss på Holtet gymnas i Oslo – uten bestått eksamen. Men han hadde absolutt gehør og fikk S i musikk samt gymnastikk.

– Hvordan havner en mann som deg i bokbransjen?

– Min ungdomsleder i menigheten på Nordstrand, Carl Wisløff, spurte om jeg ikke kunne starte hos ham på lageret i Papyrus bokhandel i Vika, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Året var 1967, og 21-åringen slo til uten tanke om at hele hans løpebane skulle bli boklig. Så var det heller ikke bøker, men kontorvarer som ble hans første domene. Det trivdes han så godt med at han tok bokhandlerskolen. Den er basert på praktisk butikkarbeid, og unge Foss gikk ut som beste elev noensinne. Dyslektikeren var åpenbart på riktig hylle.

Kronprins

I 1973 gifter Hans Petter seg med Kari og berikes av hennes intellektuelle vandring mot en tro han selv, som prestesønn, hadde fått inn med morsmelken. Karis vandring var mer bokbasert. Sammen kjøpte de seg inn i Røa bokhandel, men angret og solgte seg ut. Hans Petter ble så butikksjef hos bokgiganten Tanum og etter noen år kronprins i hele kjeden. Han lovpriser sjefen sin, Ingar Tanum, men Foss hadde en høyere herre.

I 1985 kjente han seg kalt til å ta over Lutherstiftelsens bokhandel i Akersgata, tross lønnsnedgang på 2-300 000 kroner.

– Jeg kunne ikke være lydigere mot penger og karriere enn mot Gud, sier han.

Økonomien i Lutherstiftelsen var skral. Det måtte tas grep, og han begynte med navnet. Bok & Media passet seg liksom i Akersgata der styringsverk og mediemakt møttes – med en liten kristen bokhandel i nederste kvartal.

Laget gatefest

Foss rådde ikke over mye penger, så for å få fart i sakene, tenkte han det kunne være flott med en gatefest der Akersgata munner ut i Grensen.

Politiet sa ja til fire timers trafikkavstengelse, mens IMI-hotellet stilte med gratis bevertning, og vips strømmet det pressefolk ut av avishusene hos VG, Aftenposten og Dagbladet. Naboene hadde brått fått et endret bilde av en noe tilkneppet, kristelig bokhandel. Mange av dem ble faste kunder i tiden som fulgte.

– Det ble en kjempefest med 3000 mennesker i gata. Mange kom innom butikken, uten at vi hadde annonsert for en krone, sier Foss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det var fantastisk, sier Foss midt blant bokstablene.

Det durer i en drill. Håndtverkere bråker rundt oss mens en kunde rusler rolig forbi de røde Ikea-stolene der folk kan sitte og tenke over livet og litteraturen.

Strutter av energi

Den nygamle sjefen sitter uanfektet. Det lukter sagmugg og flis. Han er tilbake i manesjen.

Katakomben kultursenter skal snart gjenåpnes, julekrybbene skal fram på nytt og et bokfunn-rom klargjøres. Vegg i vegg blir det kafé, og helt i bunnen av bakken en liten scene.

– Du kan ikke sette deg ned og tenke på avslutningen på livet når du er 70. Jeg jobber full uke og strutter av energi, sier eks-pensjonisten.

– Jeg er nesten arbeidsnarkoman. Da jeg sluttet her, fikk jeg litt abstinens. Det første året var ganske tøft. Nå er jeg igjen veldig aktiv for å få dette opp igjen. Når det har skjedd, trekker jeg meg tilbake igjen, lover gamlesjefen og trekker en parallell til bibelfortellingen om mannen som solgte alt han eide for å kjøpe åkeren med den kostbare perlen i.

– Jeg måtte ha perlen tilbake for å blankpusse den. Jeg kunne ikke se dette gå dukken.