Omfavner ny pinsemisjon

I 40 år har hun reist til misjonsfeltene i Afrika. Nå savner Liv Toril Rinding Skjeggestad (66) mer misjonsmuskler i Pinsebevegelsen.

– For meg har det vært et hjertesukk, sier Liv Toril Rinding Skjeggestad (66).

Det er mer enn 40 år siden hun første gang reiste til Afrika som misjonær. Under sin første misjonsreise mistet hun sin mann i sykdom, og jobbet i flere år enslig som misjonær.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå er hun engasjert som regionssekretær for Afrika iDe norske pinsemenigheters ytremisjon (Pym). Hun kjenner på ansvaret for de mange menighetene norsk pinsemisjon har etterlatt seg på det afrikanske kontinentet. De representerer over én million medlemmer.

– Det har vært en forskyvning i mange år hvor misjon har vært satt til side i de større sammenhengene iPinsebevegelsen, sierBjørn Bjørnø, generalsekretær i Pym.

Han peker blant annet på pinsevennenes lederkonferanse i januar, hvor det var lite snakk ommisjon.

Manglet strategi

De siste fem årene har ikke misjon vært et stort tema underLed, ifølge lederrådets lederSigmund Kristoffersen.

– Det er helt klart at vi ikke har fokusert særlig mye på ytremisjon under Led, sier Kristoffersen.

Han forklarer dette med at misjonsarbeidet har manglet en overordnet strategi.

Dessuten har presentasjonen av arbeidet i menighetene vært preget av en traust og gammeldags formidling, ifølge Bjørnø.

– De eldre har kommunisert godt til sin egen generasjon, men de strever med å snakke til de unge, forklarer generalsekretæren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Prioritert misjon

En ny strategi er nå under utforming, og skal bringe ny misjonsglød inn i bevegelsen. Den nye strategien skal diskuteres i et møte iFiladelfiakirken i Oslo onsdag.

Ifølge strategidokumentet skal misjonsarbeidet bli mer visjonært, strategisk og helhetlig. Man skal også tilby prioriterte misjonssatsinger.

Bjørnø erkjenner at en overordnet prioritering av misjon er utfordrende for en bevegelse hvor menighetene er selvstendige.

– Vi har ikke en organisert overbygning for misjonsarbeidet vårt slik de tradisjonelle misjonsorganisasjonene har. Det er en svakhet med vår struktur, forklarer Bjørnø.

– Samtidig er vi fleksible og gir rom for pionerer. Vi er ikke topptunge, men lettbeinte. Det er en styrke som har gjort Pinsebevegelsen til en voksende bevegelse internasjonalt, sier generalsekretæren.

Sentralisering

Lederen for lederrådet vil ikke bruke ordet «sentralisering» for å beskrive den bevegelsen Pym nå tar.

– Vi skal fortsatt spille på lag med de lokalene menighetene. Det er nemlig på lokalt plan at misjonsengasjementet skapes, ikke ved at noe reorganiseres, sier Kristoffersen.

Bjørnø går likevel med på at det skjer en form for sentralisering.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Dette handler til en viss grad om sentralisering. Likevel er det ikke en organisatorisk sentralisering, men en tillitsbasert og nettverksbasert sentralisering, sier Bjørnø.

Ikke enkeltpersoner

– Skal enkeltpersoner kunne ta egne misjoninitiativ når den nye misjonsplanen for Pym blir satt i verk?

– Utfordringen i vår bevegelse er at det personlige kallet til enkeltpersoner har overstyrt det menighetsbaserte kallet. Vi skal ikke ta i fra folk kallet, for det er det Gud som har gitt. Men kallet til misjon ligger ikke først og fremst hos dem som enkeltpersoner, men hos kirken. Derfor ønsker vi en menighetsbasert misjon. At det ikke er misjonæren eller få misjonsentusiaster som styrer misjonsarbeidet i menigheten, men at det er lederskapet i menigheten som har initiativet og setter retning for misjon, sier Bjørnø.

– Nødvendig utvikling

Til tross for at Skjeggestad er Afp-pensjonist er hun fortsatt engasjert i Pinsebevegelsen misjonsarbeid, og jobber ubetalt som regionssekretær for Afrika.

– Hva synes du om de nye planene til Pym?

– Jeg tenker at dette er en helt nødvendig utvikling. Vi har en strålende misjonshistorie bak oss. Samtidig opplever vi at det blir færre misjonærer, og at den gamle tiden er forbi. Jeg, som en 66 år gammel misjonær, har levd i den gamle misjonsepoken. Nå er det en ny tid, som vi må utnytte, sier Skjeggestad.