Måtte til Australia for å finne veien hjem

Hvert år reiste Margrethe Almenning på kvinnekonferanse med to døtre. Den tredje var aldri med.

Den årlige konferansen tilKvinner i nettverk har lenge vært et høydepunkt for Margrethe Almenning og to av døtrene. Det har vært en helg der de koste seg sammen, bodde på hotell og fikk åndelig påfyll. Men det var et skår i gleden. Hun skulle så inderlig ønsket at også datteren Marianne var med.

Reiselystne Marianne dro til England som au pair etter videregående. Her møtte hun Nathan fra Australia. Etter endt sosionomutdanning giftet hun seg og flyttet til andre siden av kloden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De første årene i Australia ble tøffe. Marianne fikk tre barn på to år. Hun fikk prolaps i ryggen og følte seg sliten og ensom.

– Mor sa senere at jeg hadde hørtes bitter ut i telefonen, sier hun.

Et annet liv

Selv om Marianne O´Donnell kom fra en kristen familie, delte hun ikke troen selv.

– Jeg levde et litt annet liv enn de andre. Ikke at jeg skeiet ut, og jeg hadde nok en slags barnetro, men jeg var aldri med på de der kristne tingene.

Verken ektemannen eller familien hans var kristne. Hun hadde heller ingen kristne venner. Slik kom hun enda mer på avstand fra troen. Ektemannen hadde riktig nok hatt en bestemor som var troende, men hun gikk så langt i sin iver etter å få alle med i kirken at de fikk hele kirkegangen langt opp i halsen.

Men når Marianne ringte hjem fikk hun med seg morens og søstrenes begeistring hver gang de hadde vært på kvinnekonferanse.

– De hadde så utrolig mye positivt å si om disse konferansene.

Dører som åpnet seg

Etter ti år i Australia tok Mariannes liv en ny vending. Foreldrene kom på besøk og hadde med seg bøker av den kristne forfatteren Karen Kingsbury. Det hun leste gjorde inntrykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Til slutt sa jeg til Gud at hvis han fantes, så måtte han vise seg. Jeg ba også om at han måtte åpne og lukke dører.

Så begynte en av mødrene på skolen til barna å ta kontakt.

– Hun fortalte at Gud hadde talt til henne og bedt henne snakke med meg.

Marianne ble med henne hjem. Neste dag fortalte hun en kollega på jobben om det som hadde skjedd. Kollegaen satt smilende og hørte på.

– Jeg har bedt for deg i fire år, sa kollegaen.

Det neste Marianne ba Gud om, var å finne et fotballag. Før hun flyttet til Australia hadde hun vært aktiv fotballspiller, men der hun nå bodde, i Albany sør for Perth, hadde hun ikke funnet noe lag.

En tid senere ble hun kjent med enda en av mødrene på skolen. Det viste seg at også hun var kristen, og at hun spilte fotball.

Marianne kunne nesten ikke tro det var sant. Hun som verken hadde hatt kristne venner eller et lag å spille på, hadde plutselig begge deler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bønnesvar

– Nå er det fire år siden jeg ble kristen. Jeg var den siste i familien som ble frelst, sier hun, da Dagen møter henne på et hotell ved siden av stevne­hallen i Kristiansand.

Foreldrene har vært på besøk i Albany etter at hun kom til tro og har besøkt kirken som hun nå går fast i. Hun syntes det var godt da moren slo fast at «dette er ditt hjem». Det har ikke vært lett å bo så langt fra hverandre. Mor Margrethe følte at det var en god atmosfære i den australske kirken og opplevde det som et bønnesvar.

Takknemlig

Nå har Margrethe betalt datterens tur til Norge, slik at de kunne reise på konferanse sammen.

– Det er stort å ha alle tre med for første gang, sier hun. – Kvinnekonferansene har alltid vært en stor opplevelse, men det har hele tiden vært én som manglet.

– Det er ikke alle forunt å ha alle barna sine med. At vi nå kan reise alle sammen fyller meg med takknemlighet. Gud har vært god mot oss.

Og Marianne O´Donnell, hva sier hun, etter en helg på kvinnekonferanse?

– Det har vært veldig fint. Jeg føler jeg har fått åndelig påfyll og har satt stor pris på lovsangen. Særlig satte jeg pris på talen tilElin Fagerbakke, om at Gud hører våre rop om hjelp. Jeg følte at hun snakket direkte til meg.

– Men det har også vært kjempekjekt sosialt. Det er fire år siden sist jeg var hjemme. Denne helgen har jeg møtt igjen mange ­gamle kjente.