Bibel, kaffe og ærlige samtaler i 40 år

– Livet er såpass barskt at vi trenger ett eller annet sted der vi kan være oss selv fullt og helt, sier medvandrer Ole-Magnus Olafsrud.

Selv har Olafsrud vært en medvandrer siden han ble kristen i ung alder. Han snakker jevnlig med folk på telefon, skype, WhatsApp eller ansikt til ansikt, og samtalen er som regel bygget over samme lest: Oppdatering av hverandres liv, tid i bibel og bønn og oppmuntring til å dele det man har fått med andre.

Olafsrud er gift med Kari, som også er medvandrer. Hun har tre-fire samtaler i uken med yngre mennesker i Norge og noen i utlandet. Det gir henne et innblikk i deres hverdag. Hun er imponert over at unge synes det er interessant å snakke med en «gammel dame» på 71 år.

En gang i måneden reiser hun til en dame i Sverige som er eldre enn henne. De har etablert en medvandrerrelasjon og oppdaterer hverandre på hva som skjer i livet, hva Gud viser dem og hva de er opptatt av.

– Det hjelper meg å reflektere over livet. For meg er hun en veldig støtte, forklarer Kari på telefonen.

Bibel i vesken

Jeg har avtalt et møte med ektemannen, Ole-Magnus Olafsrud. Vi treffes i en hotell-lobby like ved Sentralbanestasjonen i Oslo. Et velegnet sted for å samtale om tro og liv, mener han. Den store Bibelen ligger i vesken, men hvis vi hadde møttes som medvandrere, ville den hatt en naturlig plass på bordet mellom oss.

På en kafé over det myldrende livet på Oslo S, pleier Olafsrud å treffe sin gode venn, Ivar. Der snakker de sammen om hva som har skjedd siden sist, leser Bibelen og ber sammen. Alt dette midt i et mylder av mennesker og nysgjerrige blikk.

Olafsrud fylte 70 år i fjor, men jobber fortsatt mye. Han har et mål om å bruke 50 prosent av arbeidstiden til medvandrerrelasjoner. De andre 50 prosentene bruker han til å legge til rette for det gjennom forkynnelse og undervisning. De siste årene har mye av tiden gått med på å etablere et nettverk av medvandrere fra hele verden i regi av Lausanne-nettverket.

En samling for unge ledere i Jakarta i 2010 avslørte at mellom 60-70 prosent av dem manglet en medvandrer. De var rundt 1.000 fra 140 land. 300 meldte at de ønsket en slik person. Siden den gang har Olafsrud jobbet aktivt for å oppfylle det ønsket.

– Primært forsøker vi å koble folk som bor i samme land, men når man kommer fra Pakistan, Øst-Timor eller andre land der det er knapt med erfarne kristne, så prøver vi å finne en i regionen, forklarer han.

 

MENTORING: Siri Kalvatn er mentor for yngre kvinner. Posted byDagen on Sunday, February 12, 2017

Brått edru

Olafsrud har vært en ivrig forkjemper for medvandring i mange år og har skrevet en ressursbok om temaet: «Langs samme vei.» Han er selv medvandrer for mange, men har ikke en fullstendig oversikt over hvor mange det kan dreie seg om.

For å forstå det ukuelige engasjementet, må vi tilbake til da han ble kristen i ung alder. Han gikk på Veterinærhøgskolen og hadde vært ute for å feire en eksamen. På vei hjem ble han så vidt påkjørt av en drosje og ble brått edru. Like etter denne hendelsen kom han i kontakt med en kristen student.

– Vi begynte å lese Johannesevangeliet sammen. Der oppdaget jeg at Jesus kalte seg Menneskesønnen. I løpet av det neste året vokste det fram en tro i meg der jeg for første gang greide å se Jesus som Guds sønn, som døde for mine synder, men også som Menneskesønnen, som forsto seg på det livet jeg prøvde å leve.

Vennskapet med medstudenten og bibellesingen førte over tid til en levende tro, men det sluttet ikke der. De fortsatte å møtes, og ofte ba de for kristne og ikkekristne medstudenter. Det var i denne fasen han innså hvor viktig det er å ha en kristen bror eller søster å gå et stykke vei med for å bli grunnfestet i troen og utrustet til tjeneste.

Ikke alt til alle

– Du er medvandrer for mange. Betyr det at du åpner deg for mange mennesker?

– Jeg tror aldri jeg har tapt på å dele sårbart fra livet mitt i en trygg relasjon, men det betyr ikke at jeg forteller alt til alle. Når det gjelder min gode venn, Ivar, så har vi gitt hverandre full adgang til livene våre fordi vi stoler på hverandre Vennskapet går helt tilbake til Handelshøyskolen i Bergen. Da var jeg en noe eldre leder; nå er relasjonen helt gjensidig. Dette livet er såpass barskt at vi trenger ett eller annet sted der vi kan være oss selv fullt og helt.

Et viktig fokus i medvandring er tanken på å gi det videre og å «gjøre disipler».

– Når jeg treffer en ung ingeniør i Latvia, så har han kolleger som han kan gi troen videre til. Han bor i et nabolag, er nygift og er opptatt av å kunne bety noe for de han har rundt seg. Når jeg hjelper ham til å hjelpe andre, skjer det multiplikasjon, og de gode nyhetene spres.

– Ivar, som jeg har nevnt, har en krevende jobb. Han driver søndagsskole sammen med kona, har bibelgruppe og er medvandrer for andre. Når vi treffes, utveksler vi erfaringer, samtidig som vi ivaretar konfidensialiteten. Vi er opptatt av å oppmuntre og utruste hverandre til å gi videre det vi har fått.

 

Les det inspirerende intervjuet med Korsets Seier-redaktør Anne Gustavsen og hennes 34 år yngre venninne Anna Bigirimana :)Posted byDagen on Saturday, February 4, 2017

Den store ufordringen

Et eksempel på det er Misjonshuset i Kristiansand, som tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband. Der har de nå et mål om at alle i ungdomsforeningen som ønsker en medvandrer, skal få det. Det hele startet med et seminar for to år siden, og Olga Kvitstein har vært en av pådriverne.

– Mitt inntrykk er at mange av de yngre ønsker en voksen medvandrer. Det er moro, synes jeg, og det forundrer meg litt. Tilbakemeldingene fra de eldre er at de synes det er spennende og at de lærer mye av å snakke med yngre og lese Bibelen sammen, sier Kvitstein, og fortsetter:

– Det er tøft å være ung i dag. Det er mange valg som skal tas, og som ung er det mye i livet man møter for første gang. Da er det godt å snakke med noen som «har vært der» og som ser livet i en større sammenheng over tid.

Hun har stor tro på å bygge forsamlingen nedenfra og tenker at medvandring er en del av det.

– Alle trenger en plass der vi kan snakke ærlig og være til stede med hele livet, innfor Guds ansikt. Ofte kan man få et bilde av at de godt voksne er velfungerende og fikser kristenlivet, men slik er det jo ikke. Livet er krevende, om en er ung eller gammel. Å avdramatisere det og gi rom for det tror jeg er viktig, sier hun.

Krevende

En av de tingene Olafsrud har lært etter tusenvis av samtaler er at det er krevende å være en Jesu disippel.

– Fristeren ønsker å ødelegge, enten ved at det går helt galt for oss eller ved at vi blir passive og uengasjerte, så vi slutter å forvalte det vi har fått.

Med årene har han blitt stadig mer overbevist om at Bibelen ikke bare er næring og veiledning, men at den er en nødvendighet.

– Jeg trenger nådeord i det jeg tidvis opplever som en nådeløs tid. Hvis jeg kan hjelpe et menneske til å få kjærlighet til Ordet, da har jeg gjort det viktigste jeg kan gjøre for et annet menneske, slår han fast.

– Hva er det som gjør at kristne svarer nei når de blir spurt om å være medvandrere?

– Det handler om flere ting, prioritering er en av dem. Selv strever jeg med å forstå at en person ikke kan sette av to timer i måneden til en ungdomsleder i forsamlingen. Andre opplever at de ikke har noe å bidra med og takker nei av den grunn. Det kan jeg forstå, men jeg synes også det er dypt tragisk når folk som har gått på møter og hørt prekener i mange år, blir numne bare ved tanken på å sette seg ned sammen med et menneske og lese Bibelen sammen.

En del av kulturen

Flere kristne ungdomsorganisasjoner har satt medvandring på agendaen de siste årene. Acta barn og unge i Normisjon er en av dem.

– Vi har et hårete mål om at alle som har lederansvar hos oss skal ha en medvandrer. Vi er ikke der ennå, men vi er på vei. Om vi skal leve som disipler, må vi gjøre det i fellesskap. Jesus levde tett på mennesker og er et forbilde for oss i det å dele liv, tro og å lese Bibelen sammen.

De siste fire årene har Sveinall hatt en medvandrer som er eldre enn han.

– Det er godt å møte en jeg ikke er leder for, og som jeg kan be sammen med. I tillegg er det verdifullt å lese Bibelen sammen. Det er som om Guds ord åpner seg enda mer når vi er flere som leser sammen, sier han.

I tillegg til å lede en gruppe, møter han jevnlig en som er yngre enn seg.

– Personlig synes jeg det er givende å snakke med en som er yngre om tro og liv. En som har vokst opp i en annen kultur og som kan hjelpe meg å se Gud på nye måter. Ofte snakkes det om medvandring som noe som «voksne» må gjøre for de yngre, men jeg tror det er mer symmetrisk enn det. Å samtale med en som er yngre er til gjensidig berikelse og velsignelse, sier han.

Aktiviteter

Ole-Magnus Olafsrud forteller at han blir inspirert av å lese om det Jesus sa og gjorde.

– Han møtte de 5.000 og jobbet med de 70. Så valgte han ut 12 for at de skulle være med ham, og blant dem knyttet han seg til noen få. Det viser oss at Jesus hadde en breddevisjon for å nå hele verden og at han derfor investerte i dybdefellesskap med noen få. Enten jeg snakker med pastorer i Norge, Danmark, Øst-Timor eller Latvia, så har alle samme utfordring; altfor mye av deres tid går med til aktiviteter og ikke til relasjoner med noen få, sier han.