Hvor viktig er tydelige ledere i kirken?

Menighetsrådgiver Scott Wilson gir råd til Hillsong og en rekke andre menigheter. Han tror katolikkene kan lære andre kirkesamfunn noe om lederskap.

Vi møtte Scott Wilson iOslo Convention Center under pinsevennenes lederkonferanseLed16. Her var Wilson invitert for å snakke om å gi evangeliet videre til neste generasjon.

Temaet engasjerer menighetsrådgiveren, som bruker mye av sin tid med unge kristne ledere i Skandinavia. Wilson ser på lederskap som et være eller ikke være for kirken. Rådgiveren har master i teologi og har skrevet en doktoravhandling om Jesu lederskap ved Liverpool University.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hvis du ser på historien vil du legge merke til at ledere alltid har vært viktige. Når vi tenker på reformasjonen, tenker de fleste på teologi, og det var naturligvis viktig, men reformasjonen handlet også om lederskap.Martin Luther var en tydelig leder. Da han spikret tesene opp på en kirkedør i Wittenberg var han ikke alene. 150 personer var med ham den dagen, sier Wilson.

Karismatisk leder

– Flere av de forholdsvis nye pinsekarismatiske menighetsnettverkene synes å være avhengig av en karismatisk leder på toppen. Er du enig i det?

– Ja. Men ordet karismatisk er noe vi bruker nå, i fremtiden bruker vi kanskje andre begrep. Det viktige her er tydelige ledere. Jeg tror ikke menigheter kan overleve på lang sikt uten et sterkt og tydelig lederskap. Selv har jeg ingen problemer med at en leder er karismatisk.

– Det høres sårbart ut. Hvis mannen på toppen faller, faller alt?

– Alt lederskap er sårbart. Hvis Luther hadde blitt tatt av dage, kunne hele reformasjonen ha dødd ut. Hvis en leder faller moralsk, teologisk eller på andre områder vil det få store konsekvenser. Jeg tror lederskap er sårbart, helt uavhengig av om lederen er karismatisk eller ei. Slik tror jeg det alltid har vært. Jeg tror ikke vi finner opp noe nytt. Vi gjør bare det folk har gjort før oss.

– Lær av katolikkene

Wilson trorDen katolske kirke har overlevd blant annet på grunn av sin ledelsesstruktur.

– Den katolske kirke har et velfungerende lederskap. Jeg sier ikke at det er perfekt, eller i linje med min teologi, men det fungerer. Denne kirken har en struktur og en form på sitt lederskap som har overlevd i 2.000 år, sier rådgiveren.

Selv om Wilson først og fremst følger opp nyplantede menigheter er han ikke fremmed for å identifisere et av hovedproblemene til etablerte kirker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De er i behov av å få tak i gode ledere. Ofte har de gode bygg, og de har gjerne penger, men de fyller ikke kirkene sine lenger. Mange av våre pastorer og prester blir eldre. Derfor trenger vi mange nye ledere nå. Vi trenger ikke bare de som sier at de vil være med i et team eller gjøre en tjeneste i kirken, vi trenger de som sier at de vil lede en menighet.

Wow-effekt

– Vi ser også at flere og flere menigheter gjør somHillsong og gjennomfører gudstjenestene sine som store produksjoner, som et event. Er dette greien nå eller fins det andre måter å gå frem på?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror kirken alltid har gjort gudstjenestene sine som eventer. Hvis du går til en stor kirke eller katedral som ble bygget for flere hundre år siden, vil du se de store glassvinduene. Når lyset kommer inn vinduene skapes en helt spesiell effekt. Se for deg en mann som jobber på landet, ute på markene. Når han kommer inn i kirken på søndag er det som å komme inn på en kino. Han blir skikkelig imponert. Kanskje han får et blikk av Guds skapelse ved å studere motivene i kirken. Prestene kommer med draktene sine, det er røyk og andre ting som møter sansene våre. I mine øyne har kirken alltid hatt eventer. Det er ikke noe forskjell på katedraler med glassvinduer og en kinosal eller et teater som menigheter bruker i dag, sier Wilson.

Menighetsrådgiveren tror Jesus var god på eventer.

– Hvordan var det når Jesus samlet store skarer?Han må ha hatt imponerende eventer. Dette er noe kirken alltid har vært god på. Noen folk vil bort fra det for å vende tilbake til det gamle. De lengter tilbake til glassvinduene og er kanskje ikke klar over at de egentlig vender tilbake til et annet event, bare et som er eldre.

– Som et retro-event?

– Ja, nettopp som et retro-event.

Noe helt nytt?

Gjennom studier av menighetsliv i Skandinavia, Europa og USA kommer Wilson også over menigheter som ønsker å gjøre noe helt nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Noen ganger spør folk meg: Hvor lenge tror du den bevegelsen kommer til å overleve. Da spør jeg: Hvordan forholder de seg til de grunnleggende tingene? Og da mener jeg fundamentene i kirken; forkynnelse, sang, nattverd, dåp, disippelgjøring. Hvis de bytter ut nattverden med et vanlig måltid, eller at de deler litt i stedet for å preke, da gir jeg dem toppen 15 år. Når kristne ikke gjør de grunnleggende tingene har de ikke lenger noen menighet. Og de vil ikke overleve, sier han.

Men selv de nye relevante menighetene som har vokst frem de siste ti årene trenger fornyelse, mener Wilson.

– En av utfordringene for de menighetene som har gått gjennom en fornyelse og blitt relevante for dagens mennesker, er at de stikker seg mindre ut nå. I dag er det mange som har et bra velkomstteam og flott lovsang. Vi må sørge for at vi finner nye måter å nå kirkefremmede på. For ti år siden var relevante menigheter nytt for folk, de tiltrakk seg oppmerksomhet. Slik er det ikke lenger. Jobben vi har foran oss nå handler om relasjoner, om å få kontakt med mennesker på et personlig plan, sier Wilson.