Følte et kall til å bosette omstridt land

Jødene har rett til 
å ta tilbake landet sitt, mener 
bosetterparet Eljakim og Zipora.

– Dette er mitt bidrag for å ha spart livet underHolocaust, sier Eljakim Haeztni (90).

Den eldre herren i gul pikéskjorte og lys bukse mater katter i en blomstrende hage i enden av bosettingenKiryat Arba iHebron.

Eljakim snakker om det å vie livet sitt til å bo i en jødisk bosetting. Sammen med kona Zipora (87) har den pensjonerte advokaten ogKnesset-politikeren bodd i Kiryat Arba i 44 år. Det er en av bosettingene det internasjonale samfunnet og den israelske venstresiden anklager for å hindre fredsprosessen med palestinerne.

Dyp uenighet om dette har ført til mange konfrontasjoner mellom palestinere, idealistiske bosettere og israelske soldater oppigjennom. Det siste året har det vært særlig spent med en mengde knivangrep og skyting fra palestinsk side i Hebron-området.

David er tilbake

Mest rystende var drapet i juni på 13 år gamle Hallel mens hun sov i sin egen seng i utkanten av Kiryat Arba.

– Det er så mange jøder som er blitt drept siden vi kom, sukker Eljakim.

Fra hagen med fiken og mandler kan de skue ned på arabiske boligområder. Det tar bare noen få minutter i bil før de er vedAbrahams grav eller Hebron sentrum. Dette er jødenes nest helligste sted, der patriarkene og deres koner skal være begravet. Her ble David salvet til konge og her regjerte han i syv år som konge.

Abrahams grav er også et muslimsk hellig sted, og Hebron er en viktig palestinsk handelsby. Inne i selve byen bor et par hundre bosettere og mange tusen israelere bor i ulike bosetninger spredt rundt byen.

Zipora serverer te og daddelkaker i en stue der veggene er dekket av bokhyller og kunstverk. Et stort maleri av David som spiller på harpe er favoritten.

– David har kommet tilbake til Hebron, smiler ekteparet og forteller at de har nektet kunstneren å kjøpe det tilbake. David må forbli i Hebron når han først har kommet seg dit igjen.

Kall til å bosette

Selv vokste Eljakim opp i Kiel i Tyskland. Som barn gikk han på en nazistskole. Da han var seks år gammel fikkHitler makten. I 1938 dro Eljakim med familie og bestemor til Israel.

Under frigjøringskrigen i 1948 fikk han store skader som gav ham et halvannet år langt opphold på sykehus. Fortsatt har han store arr på armene. Da Israel utvidet sine landområder etter seksdagerskrigen i 1967, følte Eljakim et slags kall til å flytte til en bosetting.

– Jeg følte jeg hadde privilegiet til å leve i en periode der jødene etter 2000 år fikk sin suverenitet tilbake, og tenkte på hvordan jeg kunne betale tilbake for et slikt privilegium. Jeg sa til Zipora - hvilket sted har vi våre dypeste røtter? Alle jøder vil svare Hebron. Her er patriarkene gravlagt.

Religiøs gründer

Kiryat Arba ble til kort tid etter atIsrael tokSinaihalvøya,Vestbredden ogGaza iseksdagerskrigen i 1967. Året etter sjekket Rabbi Moshe Levinger og flere med ham inn på Hebron hotell under dekke av å skulle feire en jødisk høytid. Men den jødiske gruppen nektet å forlate hotellet, og endte med å opprette Kiryat Arba like utenfor Hebron sentrum.

Landområdet bosettingen står på skal ha blitt overtatt av den israelske staten til «militær bruk», for så å bli gitt til å bygge sivile bosettinger. Det er brudd på internasjonal lov, ifølge Haaretz. Avisen skriver at det nylig ble funnet et dokument med referat fra et møte i 1970 der statlige og militære ledere snakker om hvordan de skal få konfiskert landet og opprettet bosettingen.

Ekteparet Haetzni flyttet hit i 1972, samme dag som massakren på jødiske idrettsutøvere i München.

– Ledelsen i bosettingen var bare religiøse, men uten dem ville det bare vært en palestinsk stat her på en steinete ås, sier Eljakim.

Russisk rullett

Sammen med Zipora har han fire barn oppdratt med samme sinn, som har gitt dem 15 barnebarn og snart tre oldebarn.

– Vi er 450.000 såkalte bosettere i 250-300 bosettinger over hele Judea og Samaria, og 350.000 i østlige Jerusalem, det de kaller «okkupasjonen». Jeg håper det skaper en irreversibel situasjon, det er vår intensjon. Dette er jøder som kommer til det jødiske land. Er det mulig å fjerne 800.000 jøder? La dem prøve. Vi bygger hele tiden, sier Eljakim.

De er ikke bekymret for sine egne liv, men understreker at hver kjøretur tilJerusalem er en russisk rullett. Han kaller bosettingene for en slags frontlinje for resten av Israel.

– Du kan bli skutt. Vi er blitt steinet mer enn én gang. Det er prisen vi betaler, sier Eljakim.

Eljakim tror de fleste israelerne er for bosettingene i sitt stille sinn, selv om mediene ofte er venstreorienterte og kritiserer bosettere for å skape konflikt. Selv er han for å oppløse de palestinske selvstyremyndighetene, der palestinere får autonomi under israelsk suverenitet med interne valg. Nasjonale stemmer bør de avlegge ved jordanske valg, mener han.

– Ikke kolonister

Eljakim mener videre at jødene har en særskilt rett til Israels landsområde fordi de har holdt på kultur, språk, religion og ønsket om å vende tilbake i 2000 år.

Han finner støtte for jødenes krav på landet i Folkeforbundets mandat fra 1922 der de understreker jødenes historiske tilknytning. Videre peker Eljakim på at det ikke fantes et eget palestinsk folkeslag i det daværende området som ble kaltPalestina før staten Israel ble opprettet.

– Arabere ville ikke finne på å kalle seg palestinere i 1920. I våre øyne returnerer vi. En bosetting er ikke å okkupere fremmed land. Forstå i det minste at vi ikke er kolonister. Cortez dro til Mexico uten noe som helst krav, de var erobrere, mens vi returnerte. Dette er det vanskelig for verden å svelge. De sier vi har tatt bort palestinernes rettigheter.

Avviser bosetter-vold

Zipora hevder at jødene er velkomne av araberne og at de før den første intifadaen levde i «total harmoni med araberne».

– Hva med bosettere som ødelegger palestinernes avlinger og river opp planter de har sådd i hagene sine?

– Det skjer så sjelden. Det har bare vært noen isolerte hendelser, hevder Eljakim.

Det til tross for at det i blant meldes om hendelser der bosettere blokkerer veier, kaster steiner på biler og hus, drar opp trær og skader palestinsk eiendom, ifølge B’Tselem, et israelsk informasjonssenter om menneskerettigheter på Vestbredden og Gaza.

Ekteparet er svært misfornøyde med Oslo-avtalen og konsekvensene av dem. Blant annet ble Hebron delt i et palestinsk område, der jødene ikke lenger slipper inn, og et israelsk område.

– Oslo-avtalen drepte alle muligheter til å leve sammen. Arabere kan ikke komme hit for å jobbe uten å bli sjekket og vise id-kort. Røde store skilt inn til arabiske områder sier det er forbudt for jøder. Dette er Oslo-freden, sier Eljakim.

Ute i hagen hilser han på en arabisk mann som arbeider i naboens hage med å sette opp et gjerde.

– Vi ønsker å ha det åpent, sier 90-åringen.