– Bør snakke om hvorfor ikke alle blir helbredet

Odd Ketil Sæbø tror det er viktig å snakke om de vanskelige bibeltekstene på søndagsskolen, men hvordan gjør man det?

Programsjefen iSøndagsskolen har sterk innflytelse på hvilke bibeltekster som formidles. Han har blant annet vært med og utarbeide læringsverktøyet«Sprell levende» for barn i alderen 3 til 10 år.

Ingen oppskrift

Historiene om Daniel, Noah og Jesus som fristes i ørkenen er langt mer enn fortellinger om Guds kjærlighet til oss. De etterlater noen bilder av en Gud som straffer det onde, og om den onde selv.

Dagen møtte Sæbø på Trosopplæringskonferansen på Lillestrøm, kort tid før han skulle snakke om hvilke bibelfortellinger vi velger for barn, og hvordan vi bruker de fortellingene som utfordrer språket vårt om Gud. Han har ikke noe fasitsvar eller oppskrift på hvordan det skal gjøres, men tenker at det er viktig å reflektere rundt.

Sæbø trekker først fram historien om Jesus som blir fristet av satan i ørkenen. Han spør seg om man skal formidle noe om den onde fristeren i møte med fortellingen.

– Er det riktig å snakke med barn om personifisert ondskap, eller blir det for sterkt?

Han tror at vi ofte undervurderer barnas fantasi og hvordan motiver lett blandes sammen med andre størrelser i barnas tanker, som kan bli truende og dels traumatisk i hverdagen.

– Samtidig gir en forståelse av ondskap hjelp til livstolkning, i alle fall for skolebarn. Det bekreftes også gjennom barnas fascinasjon for eventyr og fantasy-genren, med gjennomgående kamp mellom det onde og det gode, mener han.

Utelater slutten

Daniel i løvehulen er eksempel på en annen fortelling som reiser noen vanskelige spørsmål.

– Det er herlig å lese om hvordan Gud beskytter Daniel, men bak den fortellingen ligger det noen spørsmål: Hvorfor opplever ikke alle beskyttelse? Og hvorfor blir ikke alle helbredet? Det bør man si noe om på søndagsskolen.

Sæbø tror at det ofte formidles en for unyansert og enkel tro på Guds beskyttelse.

– Hvor er Gud for de kristne iSyria? spør han, og trekker en konklusjon: at vi kan komme til å plassere tryggheten i de faktiske, gode livsomstendighetene, mer enn i gudsrelasjonen.

– En slik tro vil sjelden være bærekraftig i lengden. Gud er nær, Gud lider med oss, men vi er ikke lovet et liv uten friksjon.

Slutten av historien forteller at de som lurte Daniel kastes i løvehulen sammen med sine koner og barn.

– Var det Guds vilje at det skjedde? Det gir ikke fortellingen et klart svar på. IDet gamle testamentet står det også om Gud som tar parti for Israel i kriger, som igjen går ut over uskyldige barn. Og i Noah-fortellingen leser vi at Gud ønsker å gjøre slutt på alle menneskene unntatt Noahs familie. Hva skal vi tenke om det, og hva kan vi formidle til barna? spør Sæbø.

Han forteller at de i Søndagsskolen er forsiktige med å formidle disse fortellingene til de mindre barna.

– Vi legger vekt på å gi dem en helbibelsk forståelse, med Jesus som den mest direkte åpenbaringen av hvem Gud er.

De voksne hadde svaret

– Stiller barna vanskelige spørsmål ved bibeltekster?

– Tradisjonelt tror jeg det har vært få spørsmål i den kategorien. Det handler nok mye om hvordan søndagsskolepedagogikken har vært før. Det var en formidlingsbasert pedagogikk der de voksne hadde svaret og barna var mottakere. Det har ikke vært særlig rom for undring, og barna har tatt passivt imot. Men undervisningen har endret seg. I dag er det et sterkt ønske om å få barnas perspektiv på fortellingene. Der hører dialog og undring naturlig med.

– I Dagen har det vært en debatt om livets to utganger, om himmel og helvete. Er dette tema som forkynnes i søndagsskolen?

– I liten grad, og i alle fall ikke for førskolebarn. Å snakke om en krigende eller dømmende Gud er ikke aktuelt for den aldersgruppen. De bibeltekstene er mer aktuelle når man får et bevisst forhold til rett og galt, og til rettferdighet. For en del år siden hadde vi historien om de ti brudepikene, men ikke nå. Det gir vel et signal om at helvete ikke er et tema i barnehage og småskole, sier han.

Gudsbilde

Søndagsskolen har nesten tusen brukergrupper. I tillegg er kirkelandskapet sammensatt. Mange tror fortsatt på livets to utganger. Andre gjør det ikke.

– I lys av det er det vanskelig å ha en målsetting om at barna skal lære om livets to utganger. Men etter hvert vil de større barna møte tekster i Bibelen som også vil skape tanker og undring rundt dette temaet. Også de utfordrende temaene er viktige når vi skal forme en integrert og voksen tro.

– Hvilket Gudsbilde hører naturlig hjemme i Søndagsskolen?

– Vi har latt oss inspirere av en montessori-tenkning som er opptatt av barnets behov i gudsrelasjonen. Det utvider seg etter hvert som barnet vokser. Å kjenne Gud som en ubetinget kjærlighet er viktig for barn i førskolealder. Etter hvert som det moralske behovet våkner i oss, vil de kjenne behovet for å erfare at den ubetingede kjærligheten også tilgir.

Søndagsskolen har en målsetting om å matche tekstene i kirkeåret, som i stor grad er evangelietekstene. I tillegg prøver de å hente inn en del gammeltestamentlige tekster.

– Det kan være en utfordring å ikke alltid velge den enkleste utveien, medgir han. – Men dette skoleåret har vi valgt temaet «Hellig og nær,» for å klarere løfte fram at Gud også er annerledes, adskilt og større enn oss og vår tanke.