Vil underholde og skape debatt med teologisk thriller

Han skriver helst om natten, og håper at leserne skal bli opplyst.

David Åleskjær ble kanskje først kjent som den opprørske sønnen av trosmenighets-pastorenÅge Åleskjær. Gjennom boken og filmenAsfaltevangeliet tok han Bibelens budskap til gata og barkrakkene. 21 år etter sin forfatterdebut er Åleskjær nok en gang ute med teologi, men nå kommer den i thriller-form.

– Hvorfor har du skrevet en roman? Hvorfor nå?

– Det begynte med en nysgjerrighet rundt likkledet i Torino, basert på at selv oppegående skeptikere somAtle Ottesen Søvik mente kledet kunne ha noe for seg. Så begynte jeg å lete etter et plott som kunne forsvare en research-tur både til Torino, hvor kledet skulle stilles ut for første og siste gang på 10 år, og andre steder jeg var nysgjerrig på. Det meste av skrivingen min er som regel bare en unnskydning for å kunne forske videre på ting jeg personlig vil vite mer om.

Må gjerne skape debatt

– En teologisk thriller høres kanskje ut som noe for durkdrevne kristne. Hvem har du skrevet til?

– Jeg håper den kan favne bredt. Selv om den har et kristent budskap, er det mitt håp at plottet også kan være spennende og ikke minst lærerikt for folk som ikke har noe forhold til religion. Ved at jeg har en sønn og far i hovedrollene, er det mitt håp at den også kan passe for både 18-åringer og 50-åringer.

LES:Tråkker asfalt for Asfaltevangeliet

– Boken din blir beskrevet som en «teologisk roman». Hva legger du i det?

– For tiden er det mange debatter og problemstillinger i visse miljøer rundt dette med lavkirkelighet versus høykirkelighet, ikke minst etterUlf Ekmans konvertering. Mye av disse perspektivene kommer inn i samtaler mellom mine to hovedpersoner, da faren Trym er katolikk mens sønnen Mikkel er ihuga karismatiker fraFrelsesarmeen. Jeg har forsøkt å begrense meg for at boka skal nå bredt ut, men den inneholder forhåpentligvis fortsatt en del snadder for teologinerder. Eller i det minste noen utgangspunkt for debatt.

Et startskudd

– Boka teller over 400 sider. Hvor lang tid har du brukt på å skrive den?

– Boka ble skrevet i løpet av våren 2015, sånn til og fra. Siden har den blitt en del flikket på etter gode råd fra redaktører.

– Vil du beskrive dette som er drøm som endelig går i oppfyllelse?

– Det er utrolig deilig å endelig ha en roman med kristent innhold ute på markedet. Det er 17 år siden sist. Og jeg har mange manus som nærmer seg mål, så jeg føler i grunnen dette mer som et startskudd enn som en oppfyllelse av noe. Men jeg har jo lenge drømt om å endelig komme i gang med ting jeg brenner for, så sånn sett er svaret ja!

Personlige budskap

– I boken din er jeg-personen, Mikkel, en karismatiker med mange spørsmål. Er denne karakteren ditt åndelige alterego?

– Mikkel er svært lavkirkelig av seg, og det er jeg også. Men der tror jeg likhetene stopper. Jeg har nok lagt enkelte replikker i hans munn som like gjerne kunne vært mine. Og hans opplevelser av både likkledet i Torino, Peterskirken og ansiktet i Manoppello samsvarer med mine opplevelser på research-turene mine. Samtidig er Mikkel en undrende 18-åring, mens jeg er en gammel og satt særing. Ihvertfall føler jeg meg slik noen ganger.

– Er boken et uttrykk for din egen «åndelige» historie, eller er den løsrevet fra din egen fortelling?

– Boka er nok løsrevet fra min egen åndelige reise, selv om den inneholder mye personlig nysgjerrighet. Enkelte av de underliggende temaene har opptatt meg i mange år, og jeg føler vel jeg har landet på noen grunnleggende konklusjoner der. Så håper jeg bare ikke de skinner altfor overtydelig igjennom, selv om jeg selvsagt ønsker å formidle noe av det.

Forbilde i Ambjørnsen

– Hvordan foregår skriveprosessen din?

– Så fort jeg har et slags plott eller tema, liker jeg å bruke mye tid på research, både i form av lesestoff og reiser. Så skriver jeg et førsteutkast i løpet av en måneds tid, som så må gjennom mange runder etter redaktørens innspill. Jeg skriver best om natta.

– Hvem har inspirert deg i skriveprosessen?

– Vet ikke hvem som har inspirert akkurat denne boka, men mange forfattere som inspirerer meg sånn generelt. Selv om de også kan ta motet fra oss som vil skrive, siden de er i en klasse de fleste av oss aldri kommer i nærheten av. Min store favoritt er Ingvar Ambjørnsen. Jeg har lest alle bøkene hans mer enn tre ganger.

– Hva ønsker du at leseren skal sitte igjen med?

– Jeg håper folk sitter igjen med et ønske om å følge Mikkel, Trym og Veronika videre, for historien deres fortsetter.