Innsiktsfullt om gudløsheten

Mine forventninger til boka ble i stor grad innfridd. Hellemo trer fram som en klok og reklektert mann i møte med vår verdens beskaffenhet og gudløshet.

Anmeldt bok:

Geir Hellemo

Gud i en gudløs verden

Verbum forlag 2018, innbundet, 173sider

--------

Denne boka ga meg mye. Bokas tittel vekket min interesse, og jeg var spent på hvordan en profilert TF-professor og rektor ville analysere vår tid og skrive om Gud og gudløsheten, og om jeg med mitt evangelikale utgangspunkt ville kjenne meg igjen i det han skrev.

Jeg har også lest hans betraktninger i Vårt Land de siste årene og var orientert om at han for tida lever med «en alvorlig nevrologisk sykdom», som han uttrykker det her i boka.

Klokt og reflektert

Mine forventninger til boka ble i stor grad innfridd. Hellemo trer fram som en klok og reflektert mann i møte med vår verdens beskaffenhet og gudløshet. Han viser seg også som belest og velorientert i religionenes og mytenes verden, i verdenslitteraturen og folklore fra mange land, i kunst, politikk og samfunnsvitenskapene.

Jeg ble rett og slett klokere av å lese boka. Så oppdaget jeg nokså snart at Hellemo, som jo først og fremst er teolog og relaterer mye av det han skriver til bibeltekster og kristen tro, står et stykke fra meg når det gjelder bibelsyn.

Enkelte formuleringer og påstander i boka om Bibelen og bibeltolkning egger til skikkelig motstand. Samtidig finner jeg bibelbruk i boka som er noe av det sterkeste og vakreste jeg har lest. Stykket om Gullkalven er for det meste rent sitat fra 2. Mosebok 32 og 33 sammen med gjenfortelling av historien og anvendelse av den inn i vår tid. Det er godt skrevet og vekker ettertanke.

Gudløsheten i vår tid

Boka tematiserer gudløsheten og hva den gjør med oss som mennesker og samfunn. Hellemo er ikke redd for å sette navn på gudløsheten i vår tid, enten den kommer til syne i politikk og samfunnsordninger eller i våre liv og vår moral. Han tror på Gud og ser på kristen gudstro som et ubetinget gode for enkeltmennesker og samfunnet som helhet:

«Jeg synes det er underlig at vi så ofte velger å overse hva gudstroen har betydd for menneskene. Hvordan den har bidratt til å gi tilværelsen fasong.» …

«Akkurat slik er mitt gudsbilde. Gud bærer tilværelsen med myndighet, og han våker over all denne galskapen som menneskene steller i stand. Men han gjør det med et omsorgfullt blikk.» …

«Slipp aldri tak i håpet om at den Gud som står bak alt liv, også står bak deg når timeglasset renner ut.»

Selvopptatt frihet

Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?» Disse forholdene preget nok min lesning av Hellemos framstilling av Narcissus:

«I myten er altså selvopptattheten en straff for en atferd som er overmodig, stolt og ringeaktende overfor omgivelsene. Og straffen, den er at en til sist ikke ser noe annet enn seg selv, at en blir så opphengt i seg selv at en mister muligheten for tovegs-relasjoner.» …

«Jeg er for frihet. Men jeg er ikke for en frihet som er selvopptatt. En frihet som bare kretser omkring mine egne muligheter til å få gjøre akkurat det som i øyeblikket står fram som viktig for meg. For mitt eget vedkommende bidrar nettopp religionen til at frihetsidealene mine gir meg en annen frihet, som er en frihet fra meg selv.»

Jeg tror Hellemo tar vår tid på pulsen når han skildrer Vestens verdiliberale tankesett: «Problemet med vår verdiliberalisme er at den balanserer helt på grensen av en verdinihilisme som bare rommer et stort intet.

Hvor overleverte humanistiske verdier blir erstattet av et evig sug etter større forbruk og mer nytelse. En lettvinthetens narsissisme. Det verste ved dette prosjektet er at det er umulig som fellesskapsprosjekt. (…) Vi er i ferd med å ane at dette kan gå riktig galt.»

Er Hellemo dommedagsprofet? Nei, grunnleggende sett har han håp. For Gud stiller seg bak sin skapning. Og der Gud finnes, der er det liv.