Veien fra Betlehem
Kanskje vi i vår julefeiring oftere skulle stille spørsmålet om hva det vil si å følge Jesus på veien fra Betlehem?
Å følge Jesus på veien fra Betlehem betyr også å velge side for de forfulgte, de forlatte, de marginaliserte. Dette er veien fra Betlehem. Dette er kallet for alle som vil følge ham. Dette er veien han viser oss: Å elske Gud og sin neste.
Vi er i stortingssalen tett oppunder jul i 2010. Statsminister Jens Stoltenberg er inne til muntlig spørretime, og striden om fødetilbudet ved lokalsykehusene har blusset kraftig opp nok en gang.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg konfronterer statsministeren med problemene og legger muntert til: «Det er ikke min oppgave å fortelle statsministeren om hvorfor vi feirer jul, men jeg må minne om at julen også handler om en ung familie som hadde problemer med å finne et trygt sted å føde i småbyen.»
Statsministeren kvitterer: «Jeg er helt enig i at fødesituasjonen i Jerusalem var mangelfull for 2000 år siden», og gikk så over til å beskrive hvor fortreffelig Norges fødetilbud var nå. Jeg kunne ikke la være å replisere at jeg for min del visste lite om fødetilbudet i Jerusalem for 2000 år siden, men når det gjaldt fødetilbudet iBetlehem på samme tid, hadde vi faktisk en ganske god dokumentasjon.
Det er i slike situasjoner Stortingets trofaste stenografer plasserer sine små parenteser om «munterhet i salen» inn i stortingsreferatene.
Gjennom mitt arbeid for å fremme folkehelsen nasjonalt og globalt, har jeg sett alle slags forhold for fødende. Jeg har besøkt de flotteste og mest velutstyrte fødeklinikker, men også de enkleste og mest fattigslige stuer, der husdyrene ofte befinner seg mindre enn et steinkast unna stedet der barna fødes.
Felles for alle mødre i denne situasjonen er at de søker trygghet. Noen oppnår aldri det. De når ikke fram til den hjelpen de trenger. Hjelpen holder kanskje ikke mål. Mange opplever det fatale.
Jeg har også møtt mange av dem. Det er ikke vanskelig å forestille seg fortvilelsen som det unge paret må ha opplevd på vei fra dør til dør i Betlehem mens alt tydet på at fødselen var nært forestående.
Julens tekster, sanger og tradisjoner kaller oss nettopp til Betlehem; en ganske liten og ubetydelig landsby i Palestina. Men den er betydningsfull av to vesentlige grunner: Det er kong Davids fødeby, og profetiene om Messias peker på Betlehem som frelserens fødeby.
Byen var allerede utpekt av profeten Mika, nesten 800 år tidligere, som frelserkongens fødested: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Juletradisjonen handler mye om å finne veien til tilbake til byen der Jesus ble født; å reise tilbake til Betlehem. Som i Nicolaj Frederik Severin Grundtvigs 24 vers lange julesalme «Det kimer nu til julefest».
Å kom, bli med til Davids byhvor engler synger under sky!Å la oss gå på marken uthvor hyrder hører nytt fra Gud!
Mens vi samles til julefeiring i Norge, valfarter pilegrimer og turister nettopp til denne byen. Og de gjør det på grunn av den begivenheten vi feirer i julen: Frelserens fødsel. Over stedet der det skal ha skjedd, er det bygget en fødselskirke, brennpunktet for denne begivenheten som deler hele verdens historie i et før og et etter: før denne fødselen, og etter den. Tilreisende i milliontall kommer for å se dette stedet hvert år.
Bibelens tekster forteller at de fleste aktørene i det opprinnelige dramaet for 2000 år siden var også tilreisende. Maria og Josef dro fra Nasaret i Galilea til Betlehem. Englene kom fra himmelen. Vismennene kom fra Østerland. Hyrdene fra sine beitemarker i nærheten.
Reisen til Betlehem kunne på mange måter vært overskriften over julefortellingen. Den har alle ingredienser til en god og spenningsfylt reiseskildring. Den lange, slitsomme turen, jakten på et sted å bo, en jakt som ender i selskap med dyr, noen fattige gjetere og en krybbe som frelserkongens første seng.
Mystiske vismenn, stjernetegn, engler i luften og så den listige kong Herodes som med hele sitt maktapparat forsøker å få tatt det nyfødte barnet av dage. Reiseskildringen er spektakulær og spenningsfylt. Hvis det hadde stanset der, hadde det kanskje blitt med den gode historien. Men hendelsen blir i stedet et verdenshistorisk vendepunkt som definerer vår tidsregning.
Samtidig er den fortellingen om hvordan hvert menneske gjennom troen kan få del i Jesus-lyset og bringe det videre til verden rundt seg. Det er den største julegaven av dem alle. Den kan du ta imot og åpne ved et enkelt «ja takk» til å følge ham.
Da blir du med ham på veien fra Betlehem. For alle dem vi hører om i juleevangeliet, går veien videre fra denne byen. Englene dro fra Betlehemsmarkene tilbake til himmelen. Der fortsetter de å lovprise Gud: Ære være Gud i det høyeste. Hyrdene dro tilbake på jobb. De lovpriste også Gud for alt de hadde hørt og sett, alt var slik som det var blitt sagt dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vismennene som hadde fulgt stjernen fram til stedet der barnet var, ble fylt av jublende glede, de falt på kne og hyllet ham. Så dro de hjem igjen til sitt land.
Men Josef og Maria droikke tilbake dit de kom fra. For den lille nybakte familien ventet et liv på flukt. For Jesus-troende mennesker i Egypt er nettopp bildet av den lille familien på vei fra Betlehem et kjært uttrykk for Jesu nærvær midt i deres egen smerte, enten den er preget av krig, forfølgelse eller overgrep.
Slik lyder fortellingen i Matteusevangeliet: «Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene.» (Matt 2,13–6)
Veien fra Betlehem var en vei til landflyktighet, en vei for å søke vern mot onde makthaveres overgrep. Først da kong Herodes var død, kunne familien returnere til sitt hjemland og slå seg ned i Nasaret. Jesus visste hva det var å være flyktning. Derfor gjør han seg til ett med de forfulgte.
Kanskje vi i vår julefeiring oftere skulle stille spørsmålet om hva det vil si å følge Jesus på veien fra Betlehem? Å tro på Jesus er å slå følge med ham på livsveien. Den som velger en slik retning for livet sitt, er med på vei fra Betlehem. Den veien fører fram til vår tid og våre hjemtrakter.
Gjennom Jesus-fortellingene kan vi få svar på hvordan han tenkte, lærte, og underviste. Vi får se hvordan han møtte alle slags mennesker med kjærlighet og sannhet. Gjennom sin egen vandring i Guds kraft viste han oss hva det vil si at Guds rike er kommet nær oss i vår hverdag.
Å følge Jesus på veien fra Betlehem betyr også å velge side for de forfulgte, de forlatte, de marginaliserte. Dette er veien fra Betlehem. Dette er kallet for alle som vil følge ham. Dette er veien han viser oss: Å elske Gud og sin neste.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På veien fra Betlehem i Jesu følge kan mennesker berøres og mørket brytes av det sanne lys som lyser for hvert menneske. Slik blir veien fra Betlehem også veien hjem.
Teksten er et utdrag fra boken «Hjemme i julen. Betraktninger om den største fortellingen av dem alle» av Dagfinn Høybråten, utgitt på Luther forlag.
