Urokkelig glede

«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Åp 21,4)

For Paulus var gleden mer enn en brusende følelse i øyeblikket.

I ett av Bibelens mest elskede vers, oppfordrer Paulus oss til å glede oss. Men ikke nok med det; han ber oss om å glede oss «alltid». For de fleste av oss vil Paulus’ oppfordring i beste fall oppleves som virkelighetsfjern. I verste fall som en virkelighetsfornektelse. Hvem klarer vel å glede seg i alle livets situasjoner?

Jeg tror vi misforstår ordene «gled dere alltid» til å bety at kristne er fritatt fra sorger. Da Paulus skrev Filipperbrevet, som regnes som et «gledesbrev», skrev han det ikke fra et cruiseskip i Middelhavet. Han skrev det fra et romersk fengsel. Den kristne kirke er grunnlagt på martyrenes blod. Og Paulus ble ikke noe unntak. Dette brevet ble skrevet rett før han selv ble henrettet.

Om vi tenker at Paulus snakker om en friksjonsløs glede som hopper bukk over livets realiteter, tror jeg vi tar feil. Vår glede er ofte situasjonsbetinget. For Paulus handlet det ikke om brusende følelser, men en grunntilstand som ikke ble rokket av omstendighetene han til enhver tid befant seg i.

Skulle han sett på sine egne omstendigheter, ville han ikke ha mye å glede seg over. Et fengsel på denne tiden var ikke som et hotellrom utstyrt med tv, internett og svanemadrass. Fengselet Paulus befant seg i var nok heller et kaldt, vått og mørkt hull. Han lå sannsynligvis i lenker, og vi kan bare forsøke å forestille oss behandlingen han fikk.

Paulus ble ikke spart for kamp. Men han kjempet gjerne mot den største gledesdreperen av dem alle: Bekymring. Vi har alle opplevd bekymring i stort og smått. Skal vi være helt ærlige, løser bekymringer sjelden problemene våre. De gjør heller problemene våre større.

Å bekymre seg er som å sitte i en gyngestol. Du bruker mye energi, men kommer deg ikke framover. Det eneste bekymringen er nyttig til, er å stjele gleden din. Derfor bekjempet Paulus sine bekymringer med alle midler: «Vær ikke bekymret for noe», skriver han.

Hvordan kan vi oppleve en glede som ikke svikter, svekkes eller stjeles av bekymring? Gud ber oss ikke om å gjøre noe han ikke vil hjelpe oss med. Han kommanderer oss ikke bare til å være glade, eller til ikke å være bekymret. Han hjelper oss også med å klare det.

Når Paulus ramser opp «Åndens frukt» i Galaterbrevet, nevner han «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet og trofasthet». Glede er altså, i følge Paulus, en av fruktene som Den Hellige Ånd skaper i oss. Frukt kan ikke fremtvinges. Frukt må vokse fram.

For å kunne produsere frukt, må man være del av et tre som kan produsere frukt. «Jeg er vintreet, dere er grenene», sier Jesus i Joh 15,5. Han fortsetter: «Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt.» Det skjer en forvandling i oss når vi kobler oss på Jesus. Dersom vi blir i Jesus, vil vi bære mye frukt. Glede er ikke noe vi kan skape i egen kraft, men noe Gud skaper i oss ved sin Ånd.

For Paulus var gleden selve grunntonen i livet. Men hvor fikk han sin glede fra? Jeg tror vi kan finne svaret i Filipperbrevets første kapittel: «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» Det var altså ikke Paulus som skulle fullføre det, men Jesus Kristus selv.

For Paulus handlet det ikke kun om en flyktig glede i dette livet, men om en evig glede i det neste. «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Åp 21,4) Paulus visste at lenkene var midlertidige, men at friheten var evig. Gud lover oss ikke fravær av tårer, men en glede som tørker tårer. Gleden er himmelens språk.

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. 6 Vær ikke bekymret for noe!

Filipperbrevet 4,4-6

Behov for mer inspirasjon?