Troverdige vitneutsagn
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn » (Joh 3,11).
Å føre en sak uten gode vitner er nesten umulig. Vi vil gjerne lytte til dem som har sett, hørt og opplevd på nært hold det vi skal ta stilling til. Mennesker kan lyve, men en ekte og troverdig vitneobservasjon gjør et sterkt inntrykk.
Jesus var et sannhetsvitne om sin far og om det som hører Gudsriket til. Han fortalte om det han hadde sett hos sin far. Ånden vitnet sammen med ham og stadfestet Jesu vitnesbyrd med tegn og under.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor bør vi feste lit til Jesu beskrivelser av det usynlige og evige. Hva ellers skal et vitne være godt for, hvis han ikke forteller oss sannheten?
For Faderen vitnet også om Sønnen, først under dåpen i Jordan og senere fra skyen på fjellet: «Dette er min sønn, den elskede, hør ham!» (Mark 9,7). Jesus sa at dersom han kun bekreftet seg selv ville vitneutsagnet ikke være gyldig.
Men selv trengte han ikke at noe menneske stilte opp for å bekrefte ham. Med unntak av døperen Johannes, som ble sendt for å være en vegrydder og et vitne om sannheten.
Så hva skal vi så gjøre? Ganske enkelt; Tro på vitnene som så og hørte, følte og opplevde. Da skal vi også bli overbevist og skjønne «om læren er av Gud» (Joh 7,17).
