Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Troshistorie

I ti andakter framover skal vi ta for oss et «ekstraordinært rådsmøte».

Det var sammenkalt av Paulus og ble holdt i byen Milet. Deltagerne kom til fots, vel 50 kilometer. De var fra menigheten i Efesos.

Lukas, referenten, kaller dem «eldste» (Apg 20:17). De har altså et særlig åndelig ansvar. Men de fleste er trolig unge av år. De er også «unge» som kristne, kanskje ikke «eldre» enn to–tre år.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Likevel sier Paulus at ansvaret de har, er gitt dem av Den Hellige Ånd (vers 20). Hvordan «utvalget» av eldste har foregått, vet vi ikke mye om. Fasttømrede ordninger for slikt kan vi ikke lese oss til i NT. Men at apostelen ser det hele fra en «nådegavesynsvinkel», er klart.

Nå sitter de og lytter til Paulus. Hver enkelt har sin troshistorie. Den begynte med ulike familietradisjoner og et spekter av religiøse forestillinger. Men noe skjedde da misjonærene kom til byen.

Troshistorien tok en ny vending. For noen begynte den med Apollos. Han prekte med kraft om Jesus som Messias. Senere satt Paulus daglig i Tyrannusskolen, svarte på spørsmål og forklarte hva den nye troen gikk ut på (Apg 19:9–10).

I dag vil jeg be for misjonærer utsendt fra Norge. Noen av dem er slike Apollos-er og Paulus-er. De blir brukt av Gud til å totalforandre retningen på folks troshistorie.

Her finner du flere andakter

Les også
Livet og troen
Les også
Livsviktige valg
Les også
All sannhet, godhet og skjønnhet kommer fra Gud
Les også
Fullkommen lykke
Les også
Bare den som lytter, fortjener å bli hørt