To tusen

For to tusen år siden ble du begravet med Jesus. For to tusen år siden ble du reist opp igjen med Ham.

For to tusen år siden ble Jesus korsfestet. For to tusen år siden ble Han lagt i graven. For to tusen år siden stod Han opp igjen. For to tusen år siden steg Han opp til Himmelen og satte seg ved sin Fars høyre hånd. Javel sier du, det vet du. Men vet du hvor du var i alt dette?

Romerne 6 er tydelig på hvor du var. For to tusen år siden ble du korsfestet med Kristus. For to tusen år siden ble du begravet med Ham. For to tusen år siden ble du reist opp igjen med Ham. Og Efeserbrevet legger til at du er satt med Ham i Himmelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det skjer da i dåpen og troen, sier du. Ja, men når det skjer, så har det allerede skjedd, for to tusen år siden.

Galaterne 2:20 er kjent. «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» På grunn av vårt gamle kjøtt har vi lett for å gjøre verset om til en gymnastisk øvelse: Hvor mange minutter klarte jeg å leve bare i Kristus og ikke i meg selv?

Nei! Verset handler om hva somallerede har skjedd. Ja, for to tusen år siden. Det fortsetter: «Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.»

Han gjorde det, ikke du. Bare som en følge av den realiteten kan du legge ned ditt liv gang på gang, og leve for Ham.